Skip to main content

Terapivakten

Utslitt av barn med ADHD – Du er ikke alene

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

[su_button]Bestill time[/su_button]

Relaterte artikler

Å miste et barn – hvordan takle sorgen?

Å miste et barn er trolig den største tragedien man kan utsettes for i livet.

Når et barn dør, vil sorgen over å miste et barn være med deg livet ut.

Den kan være like stor enten du har mistet et barn i ulykke, et barn i magen eller et voksent barn.

Livet vil gå videre, men hvordan takle hverdagen og sorgen når barn dør?

Å miste et barn i magen

Sorgen over å miste et barn i magen kan være minst like stor som å miste et fullvokst barn.

Kanskje du som mor føler skyld for at det gikk galt? Da må du huske at det svært sjeldent er noe du har gjort som førte til ulykken.

Du føler deg kanskje spesielt knyttet til barnet som har begynt å vokse i magen. Det er ikke sikkert andre klarer å forstå sorgen du bærer på, noe som kan føles ensomt.

Derfor er det viktig at du åpner deg om det du føler. Det er kun ved å gjøre det at du kan få støtten og hjelpen du trenger gjennom den tunge tiden.

Når barn dør i ulykke

Ulykker kan skje. De kan ramme hvem som helst.

Men å miste et barn i ulykke kan føles ekstra tungt. Det skjer brått og plutselig, og kan være en brutal påkjenning for selv de sterkeste familier.

Det kan i ettertid også føre til traumer, dersom sorgen ikke blir bearbeidet. Dette gjelder spesielt dersom du selv var til stede da ulykken inntraff.

I en slik tung tid er det viktig å holde sammen og skape rom for å sørge.

Samtidig er det viktig å ikke se etter noen å skylde på. Dette vil kun føre til at situasjonen blir enda verre og føles enda mer håpløs.

Forsøk heller å sette ord på det du føler, enn å lete etter en syndebukk. Ta et valg på hvor du skal rette ditt fokus og din energi.

Det kan hende du selv også føler stor skyld og at sinnet bygger seg opp. Det er helt normalt å føle dette ved tap av barn.

Da gjelder det å forløse disse følelsene og finne måter å leve med sorgen på.

[su_button class=”inline-post-subtn”]Få hjelp av vår Psykologspesialist[/su_button]

Å miste et barn - hvordan takle sorgen?

Tapet av et voksent barn

Selv om dine barn er blitt voksne, vil de kanskje alltid være dine små i egne øyne. Å miste et voksent barn vil derfor alltid være vanskelig å takle.

Noen har kanskje havnet på en feil sti i livet, som har ført til dødsfall.

Situasjonen kan også være spesielt vanskelig dersom de selv hadde barn.

Når en slik ulykke blir tilfellet er det viktig at familien holder sammen og tar vare på hverandre.

Selv om du har mistet ditt eget barn, vil det fortsatt være andre der som du kan dele sorgen med, da alle vil føle et like stort savn.

Det kan hjelpe å tilbringe tid sammen og dele gode minner. Det viktigste er at dere kommuniserer deres følelser og søker støtte hos hverandre.

Sorg er individuelt

Det finnes et sett med 4 vanlige sorgfaser mange går gjennom når de opplever sorg.

Det vil ikke dermed si at alle går gjennom disse fasene i et fast mønster.

Alle vil oppleve sorg individuelt, og det er ikke noe unormalt med deg dersom du ikke går gjennom disse fasene. Det er viktig at du tar ting i ditt eget tempo og lar følelsene som kommer få plass til å være der.

Ikke skyv de unna eller forsøk å fornekte det du føler. Det kan få svært negative utfall i ettertid, dersom du ikke får utløp for sorgen du bærer på.

I verste tilfelle kan alvorlig sorg føre til depresjon.

Hold sammen gjennom sorgen

Når man rammes av sorg etter tap av barn, er det viktig at man takler sorgen sammen.

Den store gleden barnet skapte i livene deres, blir erstattet med tomhet og fortvilelse.

Sorgen kan ved visse tilfeller føre til en splittelse mellom deg og din partner fordi følelsene et slikt tap medfører kan være svært overveldende og ekstremt vanskelig å takle.

Kanskje dere mangler forståelse for hverandres helt ulike måter å sørge på?

Eller at den ene begraver seg i arbeid eller annet for å skyve vekk de vonde følelsene?

Dette kan gjøre vondt til verre.

Derfor er det viktig å snakke sammen og åpne seg om sitt indre liv. Din partner kan ikke forstå dersom han eller hun ikke vet.

Det viktigste dere gjør når barn dør er å opprettholde kommunikasjonen, nemlig prate og lytte.

Snakk sammen, være åpen om hva dere føler og støtt hverandre gjennom den tunge tiden.

Samtidig er det viktig at du gir rom for at din partner får sørget på den måten som faller han eller hun naturlig.

Når sorgen tar overhånd

Det kan hende dere føler dere sitter fast i sorgen og trenger hjelp med å komme dere videre.

Da er det viktig å oppsøke terapi i tide, før alvorlige konsekvenser rammer familien.

Våre terapeuter kan hjelpe deg individuelt eller gjennom par- eller familieterapi.

Med bred kunnskap og erfaring på området, hjelper vi dere med å takle sorgen over å miste et barn på en sunn måte.

[su_button class=”inline-post-subtn”]Få hjelp av vår Psykologspesialist[/su_button]

Mental helse blant ungdom – dette strever de med i dagens samfunn

Det å leve med andre er noe vi gjør uten å tenke oss om. Men det finnes mange som lever i usunne relasjoner og har relasjonsvansker de selv ikke er klar over. For det som kan oppleves som relasjonsvansker hos voksne kan stamme fra dårlige emosjonelle tilknytninger tidlig i livet.

For å forstå disse vanskelighetene, og de relasjonstraumer dette kan føre til, må du vite mer om symptomer på relasjonstraumer. Kjennetegn, forklaringer og annen informasjon skal vi gå igjennom her.

Hvordan kan vi forstå hva relasjonsvansker er?

For å forstå et så komplekst begrep som relasjonsvansker, må vi først definere hva relasjonsvansker er. Man kan si at relasjonsvansker handler om problemer med å knytte seg til andre mennesker. Men mennesket regnes som et grunnleggende sosialt vesen som har behov for å ha kontakt med andre mennesker.

Vanskeligheter med relasjoner er ikke noe som dukker opp helt av seg selv. Tidligere erfaringer har mye å si for hvordan dine fremtidige relasjoner vil bli. Så tenker du kanskje: ‘betyr dette at hvis jeg har vært i et dårlig forhold, har jeg relasjonsvansker?’. Heldigvis er det ikke så enkelt.

Mange personer med store relasjonsvansker kan ha hatt vanskeligheter med de viktigste relasjonene i livet: tilknytning til foreldre som liten. Det største ønsket til de aller fleste babyer og barn er å høre til og være i relasjon med de rundt seg. Relasjoner i barnehage og i hjemmet må være gode og oppleves som trygge.

Men ikke alle foreldrene eller omsorgspersoner klarer å knytte seg til barna rundt seg på en sunn måte. Hvis tilknytningen blir usunn eller uteblir, kan det føre til et barn som tilpasser seg og vil glede foreldre og miljøet rundt seg. Barnet tar i tidlig alder på seg ansvaret for at relasjonen med foreldrene eller andre omsorgspersoner skal fungere.

Hvem kan oppleve relasjonsvansker?

Relasjonsvansker er ikke betegnelsen på problemer som skjer en gang eller som forsvinner like raskt som det oppstod. Slike vansker kan oppleves av personer som selv har hatt problemer med tilknytning. Vanskeligheter med relasjoner kan erfares hos alle som har hatt vanskelige opplevelser i relasjon med andre over lengre tid.

Det å ha relasjonsproblemer og relasjonsvansker er ikke noe som er lett å finne ut av ved egen hjelp. Eventuelle relasjonsvansker kan dukke opp som frustrasjon og sinne, som reaktivitet på de rundt deg eller som stress i kontakt med andre.

Noen punkter som kan fortelle noe om eventuelle relasjonsvansker er:

  • Ikke klarer å forstå andres meninger
  • Hyppige konfrontasjoner og konflikter
  • Får ubehag av for mye nærhet
  • Unnvike sosiale samlinger
  • Mistenksomhet ovenfor nære rundt deg
  • Kontrollerende oppførsel ovenfor venner og kjære

Relasjonsvansker er heller ikke noe som kan dukke opp når du er alene. Derfor er det alltid to personer i en relasjon med hverandre der slike vansker kan dukke opp hos den ene eller den andre.

Hvis du er i relasjon med noen og mener at de sliter med relasjonsvansker, kan det være lurt å peke den pilen innover. Kan det være du selv som har det vanskelig? Eller gjelder dine anklager kanskje begge to?

[su_button class=”inline-post-subtn”]Bestill time for individuell behandling[/su_button]

Relasjonsvansker stammer ofte fra barndommen

Har du hørt om relasjonstraumer?

Dette kan være et nytt uttrykk for mange. Vi baserer oss på definisjonen om at relasjonstraumer er traumer som stammer fra dysfunksjonelle relasjoner. Her er det ikke snakk om enkelthendelser i forhold, men mønstre som har blitt satt over tid.

Traumer fra en relasjon kan oppstå på grunn av:

  • Få eller ingen grenser
  • Misbruk og vold
  • Omsorgssvikt og ensomhet

Det finnes de som mener og tror at omsorgssvikt og relasjonstraumer kun stammer fra oppvekst og barndom til den som er påvirket. Vi mener dette ikke stemmer. Selv om barndommen kan omtales som hovedarenaen for de som opplever relasjonstraumer, kan dette også oppstå i andre forhold. Også voksenrelasjoner kan føre til traumer som påvirker fremtidige forhold og relasjoner.

Men det er verdt å være klar over en mulig link til barndommen. Hvert år meldes mange forhold inn til barnevernet. Dette kan være en ny generasjon voksne med relasjonstraumer og relasjonsvansker som vokser opp.

Hvordan kan du gjenkjenne relasjonstraumer?

Dette er lidelser og vansker det kan være vanskelig å kjenne igjen og bli klok på. Å finne enkle symptomer på relasjonsvansker er ikke en enkel oppgave. Relasjonsvansker kan føre til ulike mentale lidelser og helseplager. Og vi vil alle bli påvirket på vår egne og unike måte av det vi utsettes for.

En vond relasjon kan gjøre en person sint, men ikke videre påvirket. En annen ville blitt psykisk nedbrutt av samme vonde relasjon.

Noe av det en person med relasjonstraumer kan oppleve er angst og medavhengighet. Angsten kan vise seg på mange ulike måter. Sosial angst, angst forbundet med ulike situasjoner og ulike fobier er eksempler på det en person med relasjonsvansker og relasjonstraumer kan oppleve.

Kort fortalt kan dette oppsummeres i et ord: stress. Alle relasjonstraumer er stressreaksjoner på det som har hendt. Det å ha en stressreaksjon på traumatiske relasjonsvansker i livet er helt normalt. Det farlige med stressreaksjonene og traumene er om de får forbli ubehandlet over lang tid.

Det å få hjelp, kommunisere med andre eller med en terapeut og prøve å forstå hvor traumet kommer fra, kan være med på å åpne opp og løsne stressreaksjonene. Å forbli i en stresset tilstand kan være både ubehagelig og veldig skadelig for den som er i tilstanden.

[su_button class=”inline-post-subtn”]Bestill time for individuell behandling[/su_button]

Lykke – hvordan sollyset påvirker oss

Kan sollys skape lykke?

Lyset påvirker våre indre rytmer, og en mangel på lys over lengre perioder kan lede til sesongbaserte stemningsforstyrrelser som vinterdepresjon. Effekten av lysterapi har vist positive resultater i pasienter som lider av blant annet depresjon og andre stemningsforstyrrelser, og kortet ned behandlingstiden for samtlige pasienter med fysiske plager.

Men hvorfor har lyset en så stor effekt på oss både fysisk og psykisk? Og hva er linken mellom lys og vår opplevelse av lykke?

Cirkadiske rytmer

Så sent som i 2002 oppdaget forskere melanopsin-sensorer; lyssensorer i øyets netthinne. Øyeleger kunne da bekrefte en link mellom søvnmangel i blinde og mangel på lys. Oppdagelsen ledet til en dypere forståelse av lysets effekt på våre indre systemer og vår emosjonelle helse, mer enn effekten på våre synsevner.

Serotonin, 5-hydroxytryptamin, er en signalsubstans som hjelper til med å sende nerveimpulser mellom nervecellene og stimuleres av dagslys som entrer hjernen gjennom melanopsin-sensorene. Når lyset treffer øyet vårt blokkeres produksjonen av melatonin, et søvnfremmende hormon. Vår døgnrytme er derfor synkronisert med solen og mengden naturlig lys vi eksponeres for.

[su_button class=”inline-post-subtn” set=”set_1768843196_2333″]Få hjelp med å finne igjen lykke i hverdagen[/su_button]

 

Gjør lyset oss egentlig lykkeligere?

Biologisk trenger vi lys for å fungere, og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse er bredt studert og fremvist. Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis NTNU skriver at:

Misforhold mellom den interne biologiske klokken og ønsket søvnrytme er hovedårsak til de fleste døgnrytmerelaterte søvnforstyrrelser og kan også være involvert i forstyrrelser av stemningsleiet.

Spørsmålet hvorvidt lys gjør oss lykkelige inkluderer likevel et langt mer filosofisk spørsmål:

– Hva betyr egentlig lykke?
Lykke er kjemiske stoffer som hormonet endorfiner og signalsubstansen serotonin. Rent kjemisk er det påvist nok biologiske prosesser som et direkte resultat av økt serotonin-nivå til å argumentere for at lys har en direkte effekt på vår lykke og generelle velvære.

Men lykke er også vår opplevelse av denne kjemiske prosessen og egoets oppfatning av egen opplevelse. Kan vi derfor garantere at lyset gjør oss lykkelige?

Lyset og depresjon

Lysterapi hos pasienter som lider av depresjon og andre stemningsforstyrrelser har i følge en dansk undersøkelse bevist at har en positiv påvirkning på pasientens oppholdslengde.

Undersøkelsen viser at 29 av pasientene som lå i sørøstvendte rom med mye sollys ble skrevet ut gjennomsnittlig 30 dager før pasienter i nordvestvendte rom. Gjennomsnittlig opphold for pasientene i sistnevnte gruppe var på 59 dager totalt, så forskjellen er betraktelig.

Men hvor svart på hvitt er dette funnet? Og hva har det å si for enkeltindividet?

Gestaltterapeut Anne Mette Nilsen i Terapivakten deler sin erfaring på temaet: “Til tross for kjemiske og biologiske prosesser har mine observasjoner vært at pasienter som lider av depresjon kan føle en sterkere følelse av ensomhet og depresjon i månedene hvor solen er som sterkest. Dette på grunn av den økte forventningen av positivitet og glede i samfunnet i disse månedene og en mangel på evnen til å føle de samme følelsene som andre uttrykker. Depresjonen kan derfor forsterkes for mange.”

Til tross for hva forskningen antyder kan likevel opplevelsen av sollyset være ekstremt variert for ulike pasienter med depresjon. Når brukt som del av terapi kan sollys ha fantastiske resultater, men som et eget fenomen kan det trigge ensomme følelser hos mange pasienter med depresjon.

Kommunikasjon er nøkkelen

Uavhengig av hvordan sollys påvirker oss rent kjemisk og praktisk, så er vår opplevelse av livet vår egen. Snakk med venner eller en profesjonell terapeut hvis du føler det er vanskelig å møte andres glede over spente sommermåneder, eller ønsker støtte i å hjelpe noen som kan trenge det. 

[su_button class=”inline-post-subtn” set=”set_1768843196_2333″]Få hjelp med å finne igjen lykke i hverdagen[/su_button]

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Equinor
Humana
Marint