Skip to main content

Terapivakten

Menu
64 80 90 92
1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier...

Dopamin og hjernens belønningssenter

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Kristian Laake

Psykolog

Kristian er vår kliniske psykolog som jobber digitalt. Han er opptatt av å møte deg som den du er, med varme, respekt og et ekte engasjement for din utvikling. Kristian har bred erfaring med avhengighet, parforhold og psykisk helse, og skreddersyr samtalene slik at du opplever trygghet, mestring og konkrete endringer i hverdagen – enten du kommer alene eller som par.

les mer
  • Angst
  • Depresjon
  • Posttraumatisk stresslidelse
  • OCD
  • Rusavhengighet
  • Alkoholisme
  • PTSD
  • Fobier
  • Sex & Pornoavhengighet
  • Selvbilde
  • Selvtillit
  • Samlivsproblemer
  • Livskriser
  • Personlighetsforstyrrelser
1/4
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier...

Din terapeut:

Velg en annen terapeut

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Sarah Thowsen

Psykolog

Sarah er vår hjertevarme kliniske Psykolog som har sin utdannelse fra det prestisjetunge ELTE Universitetet i Budapest. Hennes lidenskap for psykologien har dype røtter i både hennes personlige og profesjonelle erfaringer. Oppvokst i et hjem der psykiske utfordringer var en del av hverdagen, kjenner Sarah på nært hold usikkerheten og frykten som kan følge med.

les mer
  • Barndomstraumer
  • Kompleks PTSD
  • PTSD
  • Rusavhengighet
  • Alkoholisme
  • Sex & Pornoavhengighet
  • Sorg
1/4
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier...

Din terapeut:

Velg en annen terapeut

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Ove Andre jobber digitalt og reiser på hjemmebesøk i Eidsvoll og Ullensaker kommune. Han har spesialisert seg på rus- og avhengighetsproblematikk, traumer og psykisk helse, og tilbyr både profesjonell støtte og personlig forståelse. Med 17 års profesjonell erfaring og egen livserfaring med rusavhengighet, møter han deg med innsikt, trygghet og håp – enten du trenger hjelp selv eller er pårørende.

les mer
  • Rusavhengighet
  • Alkoholisme
  • Pårørende
  • Rusrelaterte par/familieproblemer
  • Rustesting
  • Sex & Pornoavhengighet
  • Barndomstraumer
1/4
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier...

Din terapeut:

Velg en annen terapeut

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Britt Kjelsrud

Gestaltterapeut & Rusterapeut

Britt er vår gestaltterapeut som jobber digitalt, kan reise på hjemmebesøk i Frogn kommune/Ski/Vinterbro/Ås/Nesodden, og har et kontor for fysiske terapitimer i Oslo.
Hun møter deg med et åpent sinn og nysgjerrighet, uansett hvor du er akkurat nå. Britt brenner for å støtte mennesker på vei ut av vanskelige tider. Hun har egen erfaring med å vokse opp i et dysfunksjonelt hjem, dysfunksjonelle forhold, traumer og kompleks PTSD, medavhengighet og avhengighet, blant annet, og har derfor mye forståelse og innsikt. Hun har erfaring som terapeut med ofre for psykisk vold (som «narsissisme»). Britt støtter deg gjerne i å finne deg selv igjen.

les mer
  • Pårørende
  • C-PTSD
  • PTSD
  • Traumer
  • Narsissisme
  • Eksistensielle temaer
  • Rusavhengighet
  • Alkoholisme
1/4
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier...

Din terapeut:

Velg en annen terapeut
1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier...

I et forsøk på å bedre forstå forholdet mellom hjernen og årsak til avhengighet, gjennomfører forskere studier for å belyse temaet. Så langt har det blitt funnet et belønningssenter i hjernen som har stor påvirkning på avhengighet i tillegg til andre årsaker. Her kan du lese om dopamin og hvilken virkning det har på hjernen. Les videre for å finne ut mer om hvordan rusmidler påvirker hjernens balanse og dopaminets funksjon. 

Dopamin og hjernens belønningssenter og stoffmisbruk

De fleste mener at rusavhengige mangler viljestyrken til å bryte løs fra avhengigheten, hovedsakelig fordi så mange mennesker drikker alkohol eller bruker stoffer i sosiale sammenheng uten faktisk å bli kronisk avhengige, fordi de velger å ikke bli det.

Allikevel har vitenskap vist at avhengighet handler om mer enn svak viljestyrke. Det har blitt oppdaget at overdrevent bruk av rusmidler kan forandre den kjemiske balansen og nevrotransmittere i hjernen. Det gjelder spesielt de som finnes i hjernens belønningssentrum, og dette resulterer i avhengighet.

Effekten av rusmisbruk på hjernen

Hjernen kontrollerer alle aspekter av menneskers handlinger og reaksjoner. Det er “kraftsenteret” til et individ og derfor passerer all kommunikasjon fra kroppen gjennom hjernen via nevrotransmittere, nevroner og reseptorer.

Rusmisbruk forstyrrer dette sårbare kommunikasjonssystemet og i følge informasjon gitt av National Institute of Drug Abuse (NIDA) kan det forklares som følgende: Når rusmidler blir tatt har de ulike effekter på hjernen og hjernens kommunikasjonssystem. Noen rusmidler øker aktiviteten til nevrotransmittere (f.eks Marijuana); andre øker antallet nevrotransmittere (f.eks Kokain som medfører en abnormal økning i produksjonen av nevrotransmittere).

Alt i alt fører rusmidler til en forstyrrelse i normalfunksjonen til nevroner og måten informasjonen blir bearbeidet på. Dette skjer ved at de stimulerer, hemmer eller forandrer reaksjonene, som resulterer i abnormale responser til hjernen.

Hvordan hjernens belønningssytem fungerer

Alt tilfredstillende aktivitet i hjernen blir bearbeidet på omtrent samme måte. Slike aktiviteter kan være å spise et fantastisk måltid, ha sex, å vinne i lotteri, å shoppe eller ta rusmidler eller stoff som er humørendrende. Disse aktivitetene er grunnen til at dopamin blir frigjort i hjernen, inn i en gruppe celler som er ansvarlige for å tolke tilfredstillende stimuli.

Hjernens belønningssenter er bare en samling av nerveceller i hjernebarken som aktiveres når mennesker bedriver nytelsesaktiviteter. Essensen av belønningssenteret er at det får mennesker til å gjenkjenne aktiviteter de liker, som fører til repetisjon av disse. Derimot blir systemet overaktivert, når personer bruker humørendrende substanser som alkohol eller andre rusmidler.

 

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier…

 

Dopamin og hjernens belønningssenter

Hvordan rusmisbruk påvirker belønningssystemet

Det skjer en økning i frigjøringen av dopamin i hjernen når rusmidler blir tatt. Vanligvis kan dette bli alt fra todoblet til tidoblet økning over naturlige nivåer. Frigjøringen skjer raskere enn normalt og varer lenger enn når dopamin blir utløst naturlig. Faktorene som påvirker sannsynligheten for at et stoff blir avhengighetskapende er:

  • Effekten det har på hastigheten i dopaminfrigjøring

  • Mengden dopamin som blir utløst

  • Sjansen for gjentagende effekt på dopamin

Disse faktorene kan bli forklart slik; Når en substans blir injisert eller røyket, når det hjernen raskt og resulterer i en økning i hastighet og mengde dopaminfrigjøring. Dette gir kroppen en intens nytelsesfølelse som hjernen begynner å hige etter så snart følelsen forminskes.

Husk at hjernens belønningsenter eksisterer for å få oss til å gjenta fornøyelige aktiviteter. Belønningssenteret i hjernen krever derfor mer av denne “gode følelsen” slik at personen må overgi seg og gjenta aktivitetene som brakte den plutselige nytelsen. Slik begynner utvikling av skadelig bruk, misbruk og kronisk avhengighet.

Avhengighet og utvikling av toleranse i hjernen

Hjernen arbeider via flere systemer som forsikrer at signalene de sender er i balanse. Du tar for eksempel på deg solbriller om solstrålene er for sterke, og du skrur også ned volumet på mp3-spilleren om det er for høyt. Tilsvarende prøver hjernen når den svarer på de periodiske økningene i nevrotransmittere, å finne balanse.

Hjernen vil derfor enten redusere mengden dopaminreseptorer, eller produsere en redusert mengde dopamin for å opprettholde balanse når høye dopaminnivåer blir frigjort. Resultatet er at det vil skje en progressiv reduksjon i mengden nytelse du opplever fra noen aktiviteter jo mer du gjør dem.

Det naturlige nivået på ting som brukte å utsende nytelsesrespons vil ikke lenger være nok. Brukeren vil derfor begynne å føle et behov for å øke responsen. Derfor blir de enten deprimerte fordi de ikke lenger finner glede i aktivitetene de brukte å nyte, eller de vender seg til rusmidler som vil øke dopaminnivåene og som resultat øke følelsen av nytelse.

Over tid vil mengden rusmidler som behøves for å fremkalle den samme responsen økes fordi hjernen vil fortsette å produsere mindre mengder dopaminreseptorer. Dette er det som skjer når man bygger opp toleranse.

Hvilke andre faktorer kan være grunner til avhengighet?

Forskning viser at avhengighet kan ha genetisk årsak (20-70%) og/eller være forsåket av miljø (40-50%). Det er ulikheter i aktiviteten i menneskers belønningssystemer, der noen er mer aktive enn andre. Dette betyr at noen mennesker har depressive belønningssentre allerede før de begynner å ta humørendrende substanser for å føle seg bedre.

Andre tar rusmidler for å heve belønningsentrene sine og fylle et “hull” eller “tomhet” i dem. For noen andre brukere kan rusavhengigheten deres være grunnet utviklingstrauma, psykiske lidelser, bakgrunn eller foreldres påvirkning (f.eks rusavhengige foreldre).

Det er viktig å forstå at disse faktorene har en effekt på hjernens belønningssenter og at når dette skjer, blir det nesten umulig eller ekstremt vanskelig å bryte løs fra avhengigheten kun ved hjelp av viljestyrke. Det er ofte behov for profesjonell behandling.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier…

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier...

Relaterte artikler

Pårørende til rusavhengige: Praktiserer du muliggjørende atferd?

Muliggjørende atferd oppstår når pårørende til rusavhengige opplever at de ikke mestrer egne følelser i møte med den som er avhengig. Pårørende vil gjerne forsøke å ta tilbake kontrollen og gjenskape balanse og harmoni i familiesystemet, og utvikler derav en atferd som skaper en lindring der og da. Dette er kun kortvarig og det tar ikke lang tid før du på nytt må forsøke å ta tilbake kontrollen.

I denne prosessen mister pårørende til rusavhengige en del av seg selv – de mister grunnleggende verdier som er med på å beskytte mot det som er truende for egen integritet. I denne artikkelen vil du finne eksempler på muliggjørende atferd og råd om hvordan du bedre kan hjelpe den som er avhengig.

Ulike eksempler på muliggjørende atferd hos pårørende til rusavhengige

  • Benektelse: Utsagn som “han/hun er ikke en alkoholiker” resulterer i en forventning om at alkoholikeren tenker logisk og fornuftig. Det forventes at den rusavhengige skal kunne kontrollere sitt rusinntak og benektes at noe problem eksisterer.
  • Oppfordring: Oppstår når du som pårørende til rusavhengige drikker eller ruser deg sammen med den som er avhengig.
  • Rettferdiggjøring: Du rettferdiggjør misbruket ved å holde deg alliert med den rus- og alkoholavhengige, og godtar bortforklaringer og unnskyldninger. Du ser ikke helt sammenhengen mellom problem som oppstår og rusmisbruket, og klandrer andre for avhengigheten.
  • Unnvikelse: Du ønsker å holde fred for enhver pris og tror at det å unngå konflikter garanterer en god relasjon. Ved å gjøre dette holder du egne følelser for seg selv og drar deg unna vanskelige situasjoner.
  • Overbeskyttelse: Du beskytter misbrukeren fra omgivelsenes oppfatninger om han/henne og hans/hennes egen smerte.
  • Lindrende: Du forsøker å lindre smertefulle følelser gjennom smertelindrende atferd og ting. Dette kan være mat, arbeid, sex, internett, shopping eller legemidler.
  • Anklagende: Når du som pårørende til rusavhengige anklager, kritiserer og predikerer. Det kan hende du også truer, men velger å ikke følge opp disse med handling. Du leter etter flasker, rusmidler og heller ut alkohol og kaster rusmidler.
  • Overlegenhet :Når du behandler alkoholikeren eller den rusavhengige som et barn. Du tar gjerne over ansvar og forpliktelser og forsøker å kontrollere den avhengige.
  • Ønsketenking: Når du som pårørende tenker at “dette går over en dag” og «det er ikke så farlig». Du henter og kjører til alle tider av døgnet og rydder og vasker etter han/henne.

Dette er min historie som aktiv rusmisbruker til frihet fra rus og avhengighet. Min mamma var den som i stor grad muliggjorde at mitt rusmisbruk fikk fortsette, men dette fordi hun ikke ba om hjelp og veiledning til hvordan hun skulle håndtere mitt rusmisbruk. Alt hun ønsket var jo at jeg skulle bli rusfri, men dessverre slet hun seg helt ut. Jeg håper min historie kan gi håp og at du som pårørende lærer å strekke ut din hånd å be om hjelp.

Hva bør jeg gjøre som pårørende til rusavhengige

Muliggjørende atferd handler om grenser og behov. Som pårørende til rusavhengige kan dette føles som en ren nødvendighet for å kunne overleve og for å håndtere egne følelser. Det er lett å falle i fellen om å tenke at denne atferden hjelper den som lider av avhengighet, men dessverre gjør det heller til at du legger til rette for at atferden fortsetter.

For å ta et skritt i riktig retning må du aller først bli observant på din egen atferd og eget mønster. Deretter bør du undersøke hva som er bedre måter å takle problemet på. Du kan også hjelpe en nærstående ut av rusen gjennom å lære mer om rusmisbruk og tegn og symptomer ved å ta vårt uforpliktende gratiskurs!

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier…

Arbeidsnarkomani – definisjon og symptomer

Finnes det en definisjon på arbeidsnarkomani? Vi skal i denne artikkelen se på arbeidsnarkomani, samt hvilke symptomer du kan se etter. Du får også mulighet til å teste deg selv for symptomer for nettopp arbeidsnarkomani.

Arbeidsnarkomani, definisjon og årsak

Hva er arbeidsnarkomani? Det har lenge vært uklart hva den spesifikke definisjonen av arbeidsnarkomani er. Forskere og psykologer er imidlertid enige om at viktige karakteristika er en stabil og tvangsmessig tendens til å bli oppslukt i arbeidet. I typiske tilfeller går dette på bekostning av familieliv og sosialt, men også egenpleie, helse og økonomi.

At det betegnes som stabilt og tvangsmessig, betyr at det skilles fra perioder med mye jobb i hverdagen. Psykolog Cecilie Shcou Andreassen har skrevet om arbeidsnarkomani i sin doktoravhandling. Hun understreker at man kan jobbe mye uten å være arbeidsnarkoman. Skillet kan ofte identifiseres ved årsaken til arbeidsmengden, og ikke arbeidsmengden alene.

Bakenforliggende faktorer

Vi kan forstå mønsteret i arbeidsnarkomani bedre ved å sammenligne det med andre typer avhengighet. Det betyr at behovet for å jobbe mye gjerne kommer fra bakenforliggende faktorer. Ved arbeidsnarkomani kan  slike faktorer være:

– Ønske om å distrahere seg selv fra følelser som angst eller depresjon
– Ønske om bekreftelse fra andre gjennom jobbprestasjoner
– Ansvarsfølelse som glir over til å bli tvangshandlinger
– Lav selvfølelse og egenverdi som måles opp etter suksess

Utfordringer med arbeidsnarkomani er at det kan være vanskelig å fange opp. I samfunnet i dag kan det være enkelt å skjule en arbeidsavhengighet. Samtidig kan det være vanskelig å se mønsteret i egen adferd. Høy arbeidskapasitet og lange dager er mer akseptert (og ofte oppmuntret) enn noen gang. Et adferdsmønster som kan være destruktivt i lengden, kan derfor bli skjult av gode resultater, suksess og økt inntekt.

Det er ofte ikke før vi møter veggen eller skilsmissen er et faktum, at vi forstår at noe er galt. En norsk studie fra 2014 viste nemlig at 8% i det norske arbeidslivet lider av arbeidsnarkomani. Økt kunnskap om både symptomer og behandling kan forebygge problemer med arbeidsnarkomani. Dette spesielt da studien viste at unge er spesielt utsatt, og informasjon om dette i tidlig alder kan forebygge en negativ utvikling. Ved å ta tak i bakenforligennde årsaker tidlig, kan det bli lettere å se destruktive adferdsmønstre som følge.

 

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier…

 

Arbeidsnarkomani symtpomer

Arbeidsnarkomani – symptomer

Hva er symptomene vi bør se etter? Fordi arbeidsnarkomani er en form for tvangslidelse og er knyttet til avhengighet, er det viktig å undersøke hvordan jobben påvirker hverdagen din. Det kan være at du opplever å bli irritert, sint eller stresset om du ikke får jobbet. Videre kan det være at du kjenner på en trang til å jobbe når du opplever vonde eller ubehagelige følelser. Et annet symptom kan være at du unngår å prioritere helsen din, eller glemmer hverdagsoppgaver som husvask og matlaging.

Forskere ved universitetet i Bergen og Nottingham utarbeidet en test hvor du enklere kan identifisere symptomer hos deg selv. Bergen Work Addiction Scale består av syv kjernekriterier som skal hjelpe deg å identifisere om du har utviklet en form for arbeidsnarkomani.

TEST DEG SELV:

Velg det mest passende svaret fra følgende skala: Aldri, Sjelden, Noen ganger, Ofte, og Alltid – i løpet av det siste året

  • Du tenker på hvordan du kan frigjøre mer tid til å jobbe
  • Jobber mye mer enn du egentlig har planlagt/tenkt
  • Jobber for å redusere følelser av skyld, angst, hjelpeløshet og/eller depresjon
  • Blir stresset dersom du blir forhindret fra å jobbe
  • Du har blitt oppfordret av andre til å redusere jobbingen, uten å høre på dem
  • Du nedprioriterer hobbyer, fritidsaktiviteter og/eller trening på grunn av jobben
  • Jobber så mye at det har gått utover helsen din

Dersom du svarer ”ofte” eller ”alltid” på minst fire av de sju leddene kan det tyde på at du har utviklet arbeidsnarkomani.

Arbeidsnarkomani og behandling

Det har ikke blitt utført nok studier på arbeidsnarkomani til å identifisere en enkelt metode som er mest effektiv. Det er likevel mange typer behandling som har vist seg å fungere. Anonyme Arbeidsnarkomane baserer seg på 12-stegsprogrammet som vi også tar utgangspunkt i her i Terapivakten. I tillegg er kognitiv adferdsterapi en veldokumentert metode, og flere ulike former for samtaleterapi har vist seg å ha god effekt.

Det vikigste er at problemet først og fremst identifiseres.

Når man først har identifisert problemet kan nye verktøy utvikles sammen med en terapeut for å hjelpe deg med å håndtere utfordrende situasjoner. Psykolog Schou Andreassen legger også vekt på at avhengigheten i mange tilfeller stammer fra opplevelser i barndommen. Dette er imidlertid ikke en regel, og det finnes unntak. Derfor er det viktig å kartlegge hva som ligger bak behovet for å arbeide såpass mye.

En nøkkelfaktor i denne sammenhengen er bevisstgjøring. Å se mønstre som opprettholder destruktive vaner kan være utfordrende i en hektisk hverdag. Dette er ikke alltid like enkelt å gjøre på egenhånd, derfor kan det være hensiktsmessig å få hjelp utenfra. Det er også viktig å vite at du ikke behøver å vente med å be om hjelp til du møter veggen. Det er heller ikke slik at du må være i den mest ekstreme enden av skalaen før du søker hjelp.

Hvordan søke hjelp for arbeidsnarkomani

Om du lurer på om du har utviklet destruktivere arbeidsvaner, anbefaler vi at du snakker med noen som kan hjelpe deg. Vi må alle jobbe for å tjene til livets opphold, og jobben kan fint være noe du liker å holde på med. Skillet kommer først når du blir styrt av trangen til å jobbe for å maskere andre følelser.

Fri fra jobb kan føles skremmende hvis du opplever at følelser som ikke er bearbeidet kommer frem. Men det trenger ikke være slik for alltid. Med god støtte og hjelp i terapi vil du kunne rydde opp i følelser og bearbeide det som kommer frem. Etter hvert kan en ferie også føles mindre skremmende. Første steg er likevel å ta en sjekk i egne mønstre, for så søke hjelp om du kjenner deg igjen.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier…

Skjulte tegn på kokainbruk du bør kjenne til!

Skjulte tegn på kokainbruk: Når magefølelsen sier at noe er galt

Kokainbruk har økt dramatisk i Norge de siste årene, og det vi ser i Terapivakten er en skremmende normalisering. Det er ikke lenger bare i spesifikke partymiljøer det skjer slik som det var før i tiden; det har flyttet seg inn i stuer og hverdager til folk i helt vanlige jobber. Som pårørende er det ofte de subtile endringene som er vanskeligst å sette fingeren på, men det er nettopp disse skjulte tegnene som kan være avgjørende for å kunne intervenere før konsekvensene blir fatale.

Gjennom mine 18 år som terapeut har jeg lært at tegn på kokainbruk sjelden viser seg på de mest åpenbare måtene.. Det handler mindre om “store pupiller”, og alt om hvordan personen foran deg endrer karakter.

Finn riktig hjelp

Trenger du å snakke med noen nå?

Ring oss på 22 XX XX XX

Hva er det du egentlig ser? Tegn på kokainbruk (Bakgrunnen)

Det som gjør kokain så utfordrende, er den intense, men kortvarige rusen. Dette skaper et mønster av gjentatt bruk over kort tid, som raskt utvikler seg til en kraftig avhengighet.

Når vi snakker om tegn på kokainbruk, er det viktig å forstå nettopp dette mønsteret. Rusen forsvinner raskt, noe som ofte fører til hyppig gjentakelse – og dermed tydeligere, men ikke alltid åpenbare, tegn over tid.

Vi ser også en bekymringsfull trend med varierende renhet; stoffet blandes ofte ut med medikamenter eller andre kjemikalier som øker risikoen for alvorlige bivirkninger og akutt dødsfall.

Skjulte tegn på kokainbruk

Når vi jobber med pårørende i Terapivakten, ser vi ofte at disse tegnene dukker opp lenge før de store pupillene blir lagt merke til:

  • Personlighetsendring og “subtil arroganse”: En person som er ruset på kokain, fremstår ofte som overdrevent selvsikker, snakkesalig eller arrogant. De kan bli irritable og defensive hvis du stiller helt vanlige spørsmål.

  • “Evig forkjølelse”: Stadig småpussing av nesa, sårhet under neseborene eller en intens og uforklarlig bruk av nesespray er ofte et tegn på at slimhinnene irriteres av snorting.

  • Endret søvnmønster og appetitt: De kan være lys våkne og hyperaktive sent på natten, for så å “krasje” helt og sove i over et døgn. Du vil også merke at matlysten forsvinner i perioder.

  • Økonomisk uforutsigbarhet: Uforklarlige VIPPS-overføringer eller hyppige små uttak av kontanter er ofte det første objektive tegnet på at penger forsvinner til rusmidler.

Utviklingen i Norge: En ny hverdag

At tolletaten beslagla hele 2,3 tonn kokain i 2023, bekrefter det vi merker i det daglige behandlingsarbeidet: Tilgjengeligheten er enorm. Bruken skjer nå i alle samfunnslag, og ofte i farlige kombinasjoner med alkohol, som maskerer noen av de fysiske tegnene.

For deg som står nær noen du mistenker bruker kokain, er mitt råd klart: Stol på magefølelsen din. Den personlighetsendringen du føler på, er sjelden tilfeldig. Å gjenkjenne disse skjulte tegn på kokainbruk er det første, og kanskje viktigste, skrittet mot å få din kjære inn i behandling og intervensjon.

Hva er egentlig kokain? (Mer enn bare et sentralstimulerende middel)

Kokain er klassifisert som et sentralstimulerende rusmiddel. Det utvinnes fra bladene til koka-busken i Sør-Amerika og er kjent under gatenavn som «snø», «cola», «charlie» og «det hvite». Men bak de uskyldige kallenavnene skjuler det seg et stoff med en voldsom effekt på sentralnervesystemet.

I min erfaring som rusterapeut ser jeg at mange undervurderer hvor raskt kokain kaprer hjernens belønningssenter. Ved å øke nivåene av dopamin, adrenalin og serotonin, skapes en intens, men falsk følelse av energi og eufori. Problemet er at denne lykkerusen er svært kortvarig, noe som tvinger brukeren inn i et mønster med gjentatte doser for å unngå det uunngåelige «krasjet».

De alvorlige helserisikoene du må kjenne til

Det er avgjørende å forstå at kokain ikke bare påvirker humøret, men utgjør en akutt trussel mot den fysiske helsen. Store doser øker risikoen for:

  • Hjerteinfarkt: Selv hos unge, friske mennesker kan kokain føre til akutt blokkering av koronararteriene.

  • Hjerneblødning: Det kraftige blodtrykksstøtet kan føre til at blodkar i hjernen sprekker.

  • Hypertermi: En farlig økning i kroppstemperatur som i verste fall fører til organsvikt.

Skjulte tegn på kokainbruk du bør kjenne til!

Veien fra bruk til avhengighet: Hvorfor er det så krevende?

Mange spør seg hvorfor det er så vanskelig å slutte. Svaret ligger ofte i en kombinasjon av biologisk sårbarhet og underliggende livsutfordringer.

I Terapivakten ser vi at avhengighet sjelden oppstår i et vakuum. Det er ofte en sammenheng mellom rusbruken og faktorer som:

  1. Genetisk disposisjon: En familiehistorie med avhengighet kan øke sårbarheten.

  2. Psykiske utfordringer: Mange bruker stoffet som en midlertidig (men destruktiv) løsning på angst eller depresjon.

  3. Traumer fra barndommen: Dette er kanskje den viktigste faktoren vi adresserer. Tidligere vonde opplevelser gjør at nervesystemet kjemper for å finne balanse, og kokain blir en måte å døyve denne smerten på.

Dette er grunnen til at vi har utviklet TBAT-rammeverket. Vi fokuserer ikke bare på å fjerne rusen, men på å behandle de underliggende traumene som driver suget.

Hvordan oppdage tegnene? (En guide til pårørende)

Hvis du mistenker at noen du er glad i bruker kokain, er det viktig å observere både fysiske og psykiske endringer.

Fysiske symptomer å se etter:

  • Utvidede pupiller: Store pupiller (mydriasis), selv i dagslys, er et klassisk tegn.

  • Rask puls og svetting: Stoffets stimulerende effekt gir ofte hjertebank og hetetokter.

  • Endret inntaksmåte: Vær oppmerksom på utstyr knyttet til sniffing (rør, sedler), injisering eller røyking av crack (en krystallisert variant med enda høyere avhengighetspotensial).

Psykiske og atferdsmessige tegn:

  • Overdreven selvtillit: Brukeren kan fremstå som arrogant eller uovervinnelig.

  • Redusert dømmekraft: De tar ofte risikofylte valg de ellers aldri ville tatt.

  • Paranoia og hallusinasjoner: Ved langvarig bruk kan det oppstå alvorlige psykotiske tilstander og panikkangst.


1/5

Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier…

Min reise fra mørket: Hvordan jeg vant over avhengigheten

I denne videoen deler jeg min personlige historie – fra å være fanget i et aktivt rusmisbruk av kokain og andre kjemiske substanser, til å leve et liv i full rusfrihet i dag. Jeg vet nøyaktig hvordan det føles når suget tar overhånd og mørket føles som det eneste selskapet man har.

Gjennom min egen prosess lærte jeg at veien ut krever mer enn bare viljestyrke; den krever riktig støtte til riktig tid. I dag bruker jeg min egenerfaring og faglige tyngde som rusterapeut for å gi andre det håpet og de verktøyene jeg selv trengte. Min historie er et bevis på at det er mulig å oppnå langvarig rusfrihet og finne veien tilbake til livet, uansett hvor håpløst det ser ut akkurat nå.

 

Det finnes en vei ut – Du er ikke alene

Å takle en kokainavhengighet er en utfordrende prosess som krever mer enn bare viljestyrke. Det krever riktig støtte til riktig tid.

Terapivakten tilbyr en lavterskel tjeneste hvor du kan få hjelp av terapeuter med egenerfaring. Vi tilbyr samtaleterapi og rusbehandling både online og via hjemmebesøk, slik at terskelen for å søke hjelp blir så lav som mulig.

Mitt råd til deg som er bekymret: Prøv å snakke åpent, rolig og støttende med vedkommende. Kunnskap er det første steget mot forebygging og tilfriskning. Ikke nøl med å ta det første skrittet mot et liv uten rus.


1/5

Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier…

Vanlige spørsmål rundt de skjulte tegnene på kokainbruk

Hva er de vanligste tegnene på kokainbruk?

De mest synlige tegnene inkluderer forstørrede pupiller (mydriasis), betydelig økt hjertefrekvens og hetetokter som fører til unormal svetting. Se også etter atferdsendringer som overdreven selvtillit, rastløshet og en intens våkenhet. Hos Terapivakten ser vi ofte at «evig forkjølelse» og hyppig bruk av nesespray er det skjulte tegnet pårørende merker først.

Hvordan påvirker kokain kroppen og hjernen?

Kokain fungerer som et sentralstimulerende rusmiddel som øker nivåene av dopamin, adrenalin og serotonin. Dette gir en intens følelse av energi og eufori, men legger også et enormt press på hjertet og sentralnervesystemet. Risikoen for alvorlige skader som hjerteinfarkt og hjerneblødning øker betraktelig, selv ved små doser.

Hvor lenge varer rusen av kokain?

Virkningen av kokain er intens, men svært kortvarig. Ved sniffing varer rusen vanligvis i 30–45 minutter. Dette skaper et farlig mønster hvor brukeren tar gjentatte doser over en kort periode for å unngå det uunngåelige «krasjet» og opprettholde lykkerusen.

Kan man oppdage kokainbruk selv om personen prøver å skjule det?

Ja. Selv om brukeren forsøker å skjule rusen, vil de fysiske endringene i nervesystemet som store pupiller og rask puls være vanskelige å kontrollere. I hverdagen er ofte de sikreste skjulte tegnene subtile personlighetsendringer, redusert dømmekraft, uforklarlige økonomiske problemer eller brå skifter mellom ekstrem energi og total utmattelse

Hva bør man gjøre hvis man mistenker at noen bruker kokain?

Ta magefølelsen din på alvor. Prøv å snakke åpent, rolig og støttende med personen uten å være dømmende. Fordi veien ut av avhengighet krever profesjonell intervensjon, er det avgjørende å søke hjelp tidlig for å forebygge langvarige helseskader.

Hvorfor henger kokainbruk ofte sammen med ubehandlede traumer?

Mange bruker kokain som “selvmedisinering” for å håndtere smertefulle minner eller en følelse av indre nummenhet etter traumer. Rusmiddelet gir en midlertidig følelse av intens kontroll og makt, som effektivt døyver vonde følelser i øyeblikket. Gjennom vårt fagprogram TBAT (Traumebevisst avhengighetsterapi) hjelper vi klienter med å forstå denne sammenhengen, slik at man kan behandle de underliggende årsakene til suget og oppnå varig rusfrihet.

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Equinor
Humana
Marint
1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Laster inn kategorier...
Menu

64 80 90 92