Å miste et barn - hvordan takle sorgen?

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

Relaterte artikler

Nettmobbing – hvordan takle hets over nett?

Hva er nettmobbing? Og hva er definisjonen på dette? Hva sier statistikken og hvor alvorlig er problemet i Norge? Det er lagt frem flere rapporter og undersøkelser som dokumenterer omfanget av nettmobbing i Norge.

Man kan bli straffet av loven for å utøve nettmobbing. Men konsekvensene er definitivt størst for ofrene som blir utsatt for netthets.

Det er helt klart at dette er et problem som må tas på alvor.

Her kan du lese om hva nettmobbing er og hvilke tiltak dere som kan innføres for å forebygge dette. Les også tips om hva du kan gjøre dersom du som leser dette selv er blitt utsatt for hets over nettet.

Innledning

Nettmobbing er et økende problem blant barn og unge i Norge, og stadig flere opplever å bli mobbet på nettet. Tall fra Elevundersøkelsen viser at over 27 000 elever har opplevd mobbing på nett, og mer enn 8 000 av disse blir mobbet månedlig. Dette understreker hvor viktig det er å ta nettmobbing på alvor, spesielt fordi sosiale medier og internett har blitt en stor del av hverdagen til barn og unge. Mange bruker sosiale medier daglig, og det er her mye av mobbingen foregår.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor nettmobbing skjer, hvilken rolle sosiale medier spiller, hvordan vi kan forebygge mobbing på nettet, og hva voksne kan gjøre for å hjelpe barn og unge som blir utsatt.

Hva er nettmobbing?

Nettmobbing er mobbing som utføres over nettet. Dette kan være ytringer og handlinger som virker krenkende på en annen person.

Det som er spesielt med netthets og nettmobbing er at konsekvensene kan bli ekstremt store for personen som blir utsatt for dette.

Over nettet finnes det ingen grenser for hvor langt innholdet kan spres eller for når mobbingen kan foregå. På grunn av det, blir proporsjonene enormt store.

Samtidig vil innholdet ligge ute på nett i evig tid. Derfor kan denne typen mobbing følge med en person resten av livet.

Mobbing på nett kan foregå over sosiale medier, via forumer, i kommentarfelter på blogger og aviser, i lukkede grupper eller åpne nettsider, som for eksempel blogger. Barn og unge blir ofte kalt stygge ting eller får sårende kommentarer på nettet. 7 av 10 av de som blir mobbet på nett sier de blir ertet og kalt fæle ting. Det kan rette seg mot enkeltpersoner eller grupper.

Det som er ekstremt farlig med netthets blant unge, er at voksne ikke blir gjort oppmerksomme på at det foregår. Mange barn og unge opplever også å bli holdt utenfor fellesskapet som følge av nettmobbing. 42 prosent av de som blir mobbet på nett svarer at de blir holdt utenfor og baksnakket. Mobbingen får derfor fritt rom for å fortsette uten at noen tar tak i det.

Årsaker til nettmobbing

Det er flere grunner til at nettmobbing oppstår, og en av de viktigste er at barn og unge ofte føler seg anonyme når de bruker nettet. På sosiale medier og andre digitale plattformer kan unge uttrykke seg uten å måtte stå ansikt til ansikt med den de mobber, noe som gjør det lettere å si eller gjøre ting de aldri ville gjort i virkeligheten. Denne anonymiteten kan føre til at flere unge mister følelsen av ansvar for egne handlinger på nettet. I tillegg kan manglende empati og forståelse for andre bidra til at barn og unge mobber eller trakasserer andre uten å tenke over konsekvensene.

Når man ikke ser hvordan den andre reagerer, blir det enklere å overse hvor vondt mobbingen faktisk kan være. Sosiale medier gjør det også lett å spre bilder og informasjon, noe som kan forsterke følelsen av makt hos den som mobber, og samtidig gjøre det ekstra vanskelig for den som blir utsatt. Mobbing på nett skjer ikke utelukkende på sosiale medier, men også i spill.

Nettmobbing blant barn og unge i Norge

Ifølge NRK er Norge på toppen i Europa over antall unge som blir mobbet over nettet.

Elevundersøkelsen fra 2018 viser at 6,1% av elevene i Norge mener de blir mobbet regelmessig hver måned.

Ifølge faktaene tilsvarer denne prosentandelen hele 27 300 elever av de som deltok i undersøkelsen. Av disse viser statistikken at 1,9% ble mobbet via digitale arenaer. Mange elever opplever å bli mobbet flere ganger i løpet av en måned på nettet, noe som viser at digitale mobbetilfeller ofte skjer gjentatte ganger. Dette er både via sosiale medier og på andre nettbaserte plattformer.

Både denne undersøkelsen og undersøkelser fra tidligere år, viser at mange av de som mobber andre, også har blitt mobbet selv. Ofte er det klassekamerater eller andre elever på skolen som mobber.

Dessverre får ikke alltid lærerne vite om denne typen mobbing. Den blir usynlig, men florerer samtidig i større grad enn tradisjonelle metoder for mobbing blant jevnaldrende.

Men hvilke konsekvenser kan nettmobbing få og hvordan motvirke at det skjer? La oss se nærmere på dette.

Rollen av sosiale medier

Sosiale medier har en sentral rolle i dagens nettmobbing, og plattformer som Snapchat, Instagram og TikTok brukes av de aller fleste unge. Ifølge en undersøkelse fra Ipsos har hele 86 prosent av unge mellom 18 og 29 år Snapchat, og 77 prosent har Instagram. Dette viser hvor stor del av hverdagen sosiale medier utgjør for unge, og hvor lett det er å komme i kontakt med andre – både på godt og vondt. På sosiale medier kan bilder, videoer og meldinger deles raskt og nå ut til mange på kort tid, noe som gjør det enklere for mobbing å spre seg.

Det er derfor viktig at unge lærer å bruke sosiale medier på en trygg og ansvarlig måte, og at de forstår hvilke konsekvenser det kan få å mobbe andre på nettet. Å være bevisst på hvordan man oppfører seg på sosiale medier, og å vise respekt for andre, er avgjørende for å forebygge mobbing.

Psykiske konsekvenser av netthets

Konsekvensene av nettmobbing er helt klart størst for de som faktisk blir hetset over nettet.

Som skrevet om tidligere har det aldri før stått verre til med den mentale helsen blant ungdom. Nettmobbing kan være en medvirkende årsak til at dette er tilfellet.

Undersøkelser har vist at nettmobbing i større grad enn tradisjonelle former for mobbing fører til angst og indre uro hos offeret. Det kan videre føre til depresjon, men i de groveste tilfellene har man også sett at nettmobbing har ført til selvmord. Konsekvensene av mobbing er alvorlige, og én av tre som har opplevd grov mobbing får sterke og langvarige traumesymptomer.

Over nettet har man mulighet til å holde seg anonym. Slik blir det vanskelig å finne ut hvem mobberne er, samtidig som det gjør opplevelsen av å bli mobbet sterkere. Når de som blir mobbet over nettet ikke vet hvem som står bak mobbingen, vil det også bli vanskelig for dem å forholde seg til mennesker i den virkelige verden.

De kan for eksempel begynne å vegre seg for å gå på skolen, enten de er barn eller ungdom, utvikle sosial angst, isolere seg helt og bli svært ensomme, eller til og med utvikle traumer som kan sette dype spor for resten av livet.

Det kan også hende at man tyr til rusmidler for å unngå de vonde følelsene som oppstår når man blir hetset over nettet, eller i andre situasjoner der ungdom kan oppleve stress, for eksempel gjennom rusmiddelbruk.

Derfor er det viktig med tiltak som forebygger nettmobbing. Les videre for å finne ut hva du kan gjøre for å hjelpe.

Straff for mobbing over nett

Man ser oftere at nettmobbing blir satt på dagsordenen. Bruk av Internett er en stor del av våre liv, og derfor må man også innføre konsekvenser og straff for de som driver med nettmobbing.

Heldigvis ser man tilfeller hvor de som har drevet med nettmobbing, som å spre bilder eller skrive hatefulle meldinger, har blitt straffet av loven.

Dette har også blitt sterkt belyst i mediene. Ikke bare har det bidratt til å spre informasjon om strafferammene rundt nettmobbing, men det har også bidratt til å skape rettferdige straffer for å utøve denne uretten mot andre.

Det er veldig viktig at det finnes straffer mot nettmobbing, fordi konsekvensene av å gjøre det er så store for ofrene.

De som mobber over nett er på en måte beskyttet mot å se offerets reaksjon og tvinges ikke til å kjenne på hva mottakeren av hatefulle ytringer eller handlinger faktisk føler. Slik sett forstår de ofte ikke omfanget av det de driver med.

De gjemmer seg bak en skjerm, noe som gjør at mange skriver eller gjør ting de aldri ville gjort i virkeligheten.

Forebygging av nettmobbing

For å forebygge nettmobbing er det viktig å lære barn og unge hvordan de kan bruke nettet på en trygg og ansvarlig måte. Dette innebærer å gi dem kunnskap om hvordan de kan beskytte seg selv, hvordan de kan håndtere mobbing og trakassering, og hvordan de kan støtte andre som blir mobbet. Voksne bør være gode rollemodeller og vise hvordan man oppfører seg på nettet, samtidig som de setter tydelige regler for bruk av internett og sosiale medier.

Det er også viktig å følge opp disse reglene, slik at barn og unge forstår at det er alvorlig å mobbe andre på nettet. Åpen dialog mellom voksne og unge om nettbruk, og det å skape et trygt miljø hvor barn tør å si ifra hvis de eller andre blir mobbet, er avgjørende for å forebygge nettmobbing. Ved å være til stede og engasjert i barnas digitale liv, kan voksne bidra til å gjøre nettet til et tryggere sted for alle.

Hva du som forelder kan gjøre

Som foreldre er det ikke enkelt å holde seg fullstendig oppdatert på hva som foregår i barnas liv.

Det er spesielt vanskelig å oppdage tilfeller av netthets. Enten at barnet ditt blir utsatt for dette eller at de selv er en som mobber.

Ofte kan man heldigvis oppdage en endring i oppførsel eller sinnstilstand hos en som går gjennom dette.

Da kan en mulighet være å spørre rett ut om han eller hun opplever netthets. Det vil også være lurt å snakke med andre foreldre for å finne ut om de sitter på informasjon.

Dersom du ikke får noe ut av det, kan en mulighet være å oppsøke andre voksne barnet eller ungdommen kan snakke med. Dette kan være på skolen eller andre profesjonelle aktører med kompetanse og erfaring på området.

Det er viktig at dere viser at dere tar problemet seriøst og ønsker å bidra med å løse situasjonen.

Samtidig er det fint å vite at det finnes steder som kan hjelpe dere dersom du vet at ditt barn blir hetset over nettet. Her er noen nyttige lenker: Kors på halsen er Røde Kors sitt nasjonale samtaletilbud for unge under 18 år.

Dersom du vet at ditt barn derimot er en som selv driver med mobbing over nettet, er det viktig å innføre tiltak for å unngå at det skjer i fremtiden.

Informer dine barn om konsekvensene av å drive med nettmobbing, og oppfordre de til å “være mot andre som de vil at andre skal være mot seg”.

Det høres kanskje enkelt ut, men det kan være et godt virkemiddel å få de til å sette seg inn i andres situasjon. Hvordan ville de selv følt det om det var de som ble utsatt for den mobbingen de utøver mot andre?

Blir du selv utsatt for netthets?

Hvis du selv er en som blir utsatt for netthets, må du vite at det finnes en utvei.

Enten du har blitt hetset via mobilen eller på nettet, er det viktig at du oppsøker hjelp for å få en slutt på det som er blitt skrevet om deg eller dersom uønskede bilder er blitt spredt.

Selv om du synes det er vanskelig å prate om, eller skammer deg for det som er skjedd, er det viktig at du oppsøker voksne mennesker du stoler på som kan hjelp deg ut av situasjonen.

Det kan samtidig være et par ting som er viktig å huske på som du selv kan gjøre.

For å ha noe å stille opp med, vil det være lurt å ta vare på ethvert bevis du har på at mobbingen har funnet sted. Uten bevis, vil det blir vanskelig å sørge for at mobberne blir straffet.

Samtidig vil det være klokt å ikke svare mobberne. Du bør aller helst unngå de for enhver pris, for å forhindre at situasjonen utarter seg og blir enda verre enn den allerede er.

Oppsøk sakkyndig hjelp

En sakkyndig og profesjonell terapeut kan hjelp deg med å takle problemene nettmobbing medfører.

Det er viktig at du oppsøker hjelp før konsekvensene av det du har opplevd blir store. Selv om situasjonen føles uholdbar der og da, må du vite at det finnes en løsning. Med riktig hjelp kan du komme deg gjennom dette.

Vi tilbyr individuell terapi for ungdommer, familieterapi og foreldreveiledning.

Hvis du som foreldre ønsker hjelp med å motvirke at din ungdom utøver mobbing på nett, eller veiledning i hvordan du kan hjelpe en ungdom som blir utsatt for dette, anbefaler vi at du bestiller en gratis bli kjent samtale i første omgang hos oss. Hvis både du som foreldre og andre familiemedlemmer trenger veiledning og terapi, passer familieterapi best. Med familieterapi tar vi vare på hvert familiemedlems behov.

På Internett kan alle bli utsatt for hets, og det kan oppleves som minst like vondt uansett alder.

Vanlige spørsmål og svar om nettmobbing

Hva er nettmobbing, og hvordan skiller det seg fra tradisjonell mobbing?

Nettmobbing er mobbing som foregår på digitale plattformer som sosiale medier, spill, forum og meldingsapper. I motsetning til tradisjonell mobbing kan mobbing på nett skje anonymt, når som helst, og innholdet kan deles og ligge tilgjengelig i lang tid. Dette gjør at netthets ofte oppleves mer invaderende og langvarig for den som blir utsatt.

Hvor utbredt er nettmobbing blant barn og unge i Norge?

Statistikk fra Elevundersøkelsen viser at over 27 000 elever har opplevd nettmobbing, og over 8 000 av disse blir mobbet månedlig. Norge topper til og med europeiske statistikker for antall unge som utsettes for mobbing på nett, noe som gjør forebygging av nettmobbing til et presserende samfunnsansvar.

Hvilke psykiske konsekvenser kan nettmobbing ha?

Netthets og digital trakassering kan føre til alvorlige psykiske utfordringer som angst, depresjon, sosial isolasjon og i enkelte tilfeller selvmordstanker. Én av tre som opplever grov nettmobbing utvikler langvarige traumesymptomer. Tidlig støtte og profesjonell hjelp er avgjørende for å begrense de psykiske skadene.

Hvordan kan foreldre forebygge nettmobbing?

Forebygging av nettmobbing starter med åpen dialog om nettbruk, tydelige regler for sosiale medier, og å være en god digital rollemodell. Foreldre bør være til stede i barnas digitale liv, følge med på endringer i atferd, og vite hvordan man kan rapportere og stoppe mobbing på nett. Å lære barn nettvett og empati er nøkkelen til å redusere risikoen.

Hva bør du gjøre hvis du blir utsatt for nettmobbing?

Hvis du opplever netthets, bør du lagre bevis som skjermbilder, ikke svare mobberne, og melde fra til voksne, skole eller politi. Søk profesjonell hjelp for å bearbeide opplevelsen. Mange organisasjoner tilbyr støtte ved mobbing på nett, og det finnes både terapi, foreldreveiledning og familieterapi for å hjelpe deg eller dine nærmeste med å håndtere situasjonen.

Hva er nettmobbing, og hvordan skiller det seg fra tradisjonell mobbing?

Hvor utbredt er nettmobbing blant barn og unge i Norge?

Hvilke psykiske konsekvenser kan nettmobbing ha?

Hvordan kan foreldre forebygge nettmobbing?

Hva bør du gjøre hvis du blir utsatt for nettmobbing?

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.

tera.jobcvpro.com/

Barn og voksne, Lidelser og psykisk helse

Barns rettigheter og barnevernets rolle ved rusmisbruk i samlivsbrudd

Det er aldri godt når to personer som har elsket hverandre må gi opp kampen og gå hver sine veier. Ekstra vondt blir det hvis barn og rusmisbruk er inne i bildet. Ingen synes det er enkelt å begynne å nøste opp i disse trådene der barn av rusmisbrukere ser sine foreldre gå fra hverandre.

Men hva er barnevernets rolle i slike situasjoner? Og hvilke rettigheter har barna som er involvert? Vi ser på barnevernets rolle ved rusmisbruk, foreldre som ikke kan samarbeide og barns rettigheter og rolle i samlivsbrudd. Livet skal være best mulig for barn av rusmisbrukere.

Barnevernets oppbygging gir strukturen for mulig hjelp

For å kunne forstå barnevernets rolle, må vi først se på hvordan barnevernet er bygd opp. Denne oppbygningen forklarer hvordan barnevernet opptrer og hvilken del av barnevernet som trer inn i ulike situasjoner.

Det er barnevernsloven og alle forskriftene som er knyttet til denne som ligger til grunne for barnevernets jobb. Og deres jobb går ut på en eneste ting: de skal sørge for at barn og unge som ikke har det bra hjemme skal få den hjelpen, omsorgen og støtten de trenger og fortjener.

Barnevernet som er ute i ‘felten’ og har kontakt med barn i familier som potensielt sliter er kommunalt organisert. Det betyr at alle kommuner, store som små, har egne kontor og støtteapparat.

Barnevernet skal bistå med:

Veiledning og råd
Vedtak i akutte og vanskelige situasjoner
Stille med og følge opp fosterhjem
Følge opp barn som mottar barnevernets hjelp
Kartlegge og undersøke enkelte barns livssituasjon
Motta og følge opp bekymringsmeldinger

Kort oppsummert er det de lokale barnevernskontorene som driver den daglige, og veldig viktige driften. Det statlige barnevernet er en todelt instans. De to delene er BLD, som står for Barne- og Likestillingsdepartementet og Bufetat, som står for barne-, ungdoms- og familieetaten.

Der hvor de kommunale barnevernskontorene skal tre inn i saker, er det Bufetat som skal stå for offentlige institusjoner og tilgjengelige fosterhjem. De skal også kunne tilby de ulike kommunene hjelpetiltak som er spesialiserte for enkeltsaker.

Barnevernets rolle ved rusmisbruk i hjemmet

Uansett hvor betent eller vanskelig en sak er, har barnevernet et håp: å klare å legge til rette for at barnet kan bo med egne foreldre. Det er mange måter dette kan gjøres på. Veiledning og støtteordninger kan fungere godt så lenge de involverte voksne kan ta imot hjelp.

Barnevernets rolle og plikt er å ta vare på barnet, og ikke de voksne i konflikten. Hva barnevernet mener er det rette for barnet kan være motstridende til det foreldrene selv mener eller synes.

Men barnevernet jobber etter «minste inngreps prinsipp». Dette betyr at de ikke skal benytte seg av unødvendige tiltak. Det er viktig at barnevernet ikke griper inn i situasjoner der det ikke er nødvendig.

Hvis barnet er fysisk eller psykisk utrygt, er det barnevernets rolle og plikt å gripe inn. Barnevernet skal sørge for at ingen barn har det vondt eller lever under utrygge forhold. Derfor blir barnevernets rolle ved rusmisbruk hos foreldre i samlivsbruddsaker å ta vare på barnet, og bare barnet.

Barnets stemme ved samlivsbrudd

En sak som består av både rusmisbruk og samlivsbrudd er alltid betent. Derfor er det viktig å holde fokuset på hva som er de involverte barnas beste. Barnekonvensjonen består av 42 artikler med rettigheter for alle barn under 18 år.

Her står det blant annet at alle barn har rett til beskyttelse og at de skal bli hørt og tatt hensyn til. Dette blir viktig i saker hvor barnets foreldre skal skilles og det er rusmisbruk involvert. Hvis et barn beskyttes i en slik sak kan den løses på en god måte dersom alle parter er lydhøre for hverandre.

Videre står det at barn har rett til både lek, hvile og fritid. I skilsmissesaker og i saker knyttet til rusmisbruk kan det finnes barn som opptrer mer voksent enn andre barn på samme alder. Dette kan være fordi de tar på seg et stort ansvar fordi foreldrene svikter.

Barna skal også ha rett til å si sin mening. Hvis et barn er trygt i en situasjon, og opplever rolige voksne som tar barnet på alvor, vil kanskje barnet tørre å ytre sin mening. Barnet skal kunne uttale seg fritt om skilsmissesituasjonen og rusproblematikk i hjemmet uten at det får konsekvenser for barnet.

Det viktigste er at barnets beste kommer i første rekke. Barnet eller barna er hovedfokuset i saker som involverer barnevernet, rus og foreldre. Det å være barn er en utsatt situasjon. Barnet har ingen mulighet til å forlate en vond situasjon og er helt avhengig av å bli sett, hørt og betrygget av voksne.

Få hjelp så fort som mulig

Hvis du lever i et forhold som er bristende og det er rusproblematikk, kan vi ikke få sagt det klart nok: tør å be om hjelp! Terapi, terapigrupper og andre ordninger som sørger for at du kan få noen å prate med kan være en veldig god start.

Husk å ta vare på deg selv. Men ta en ekstra runde for å sørge for at barna som er involvert i slike saker er trygge og har det bra. Ingen barn skal bli utsatt for vonde voksenkonflikter de ikke har noe med.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Barn og voksne, Rus og avhengighet

Hvordan lykkes med parterapi nett – en praktisk veileder

Et forhold krever innsats og jobb for å kunne fungere. Noen ganger kreves det mer jobb og forståelse enn man klarer å få til uten hjelp utenfra. Kanskje har kommunikasjonen låst seg eller kanskje følelsene har blitt vage? Kanskje konfliktene i forholdet gjentar seg uten at det dukker opp en løsning. Det er her profesjonell hjelp kan gjøre en forskjell. Parterapi kan gi dere nye perspektiver, gode råd, konkrete verktøy og et trygt rom der dere kan finne tilbake til hverandre.

For noen ganger holder det ikke lenger med egne løsninger eller å vente på at ting skal “gå over av seg selv”. I slike låste situasjoner kan gode råd og profesjonell støtte utgjøre forskjellen. I dagens digitale samfunn der parterapi nett er tilgjengelig, vil dere kunne få profesjonell hjelp akkurat når det passer dere.

Parterapi på nett gjør det enklere å prioritere forholdet, selv når hverdagen er travel. I denne artikkelen gir vi deg konkrete og gode råd for parterapi, forklarer hvordan parterapi online fungerer, og hjelper dere med å ta steget videre mot et sterkere forhold.

Hvordan parterapi kan hjelpe dere å reparere og styrke forholdet

Parterapi handler ikke bare om å reparere et forhold på randen av sammenbrudd. Det kan også være en måte å styrke et allerede godt forhold på ved å lære bedre kommunikasjon, utvikle felles mål og skape større forståelse for hverandres behov og grenser.

Mange par opplever faktisk at de føler seg nærmere og tryggere på hverandre etter å ha gått i terapi sammen. En viktig del av denne prosessen handler ofte om å forstå hvordan dere knytter dere til hverandre emosjonelt. For å forstå hvor viktig dette er, må vi gå nærmere inn på begrepet “tilknytningspsykologi”.

Forstå forholdet ditt bedre med tilknytningspsykologi

Som sagt handler ikke parterapi bare om å løse konflikter. Parterapi handler også om å forstå mønstrene dere som to individer, bærer med dere inn i forholdet. Tilknytningspsykologi handler om våre emosjonelle bånd til menneskene rundt oss. Disse båndene, som dannes gjennom hele livet, påvirker hvordan vi møter hverandre i et parforhold.

Tilknytningspsykologi handler videre om den emosjonelle tilknytningen dere som par har til hverandre. Denne tankegangen kan gi verdifull innsikt i hvordan dere fungerer som par og hvordan båndet mellom dere er. Å basere terapi på tilknytningspsykologi vil også kunne gi et bilde på hvorfor dere kanskje trekker dere unna hverandre og forholdet, og kanskje føler dere utrygge eller misforstår hverandres behov.

En tilknytningsorientert tilnærming er spesielt nyttig dersom dere opplever emosjonell avstand, sjalusi, tilbaketrekning eller følelsen av å stå alene i forholdet. En erfaren terapeut vil kunne hjelpe dere med å utforske disse mønstrene, og gi dere konkrete verktøy for å bygge tryggere tilknytning til hverandre og mer stabile bånd.

Spesielle hensyn i parterapi

Noen utfordringer går dypere, og kan kreve mer spesialisert støtte. I par der medavhengighet, samværsabotasje eller destruktive vaner styrer tilknytningen, er terapi være avgjørende for å gjenopprette balansen mellom dere som par. Parterapi må jo alltid tilpasses deres behov og livssituasjon, og være skreddersydd for deres relasjon.

For eksempel kan problemer som pornoavhengighet, alkoholavhengighet og rusproblemer være personlige problemer hos den ene parten, men konsekvensene påvirker begge parter og forholdet som helhet. Videre vil andre lidelser som utbrenthet og alvorlig depresjon hos en partner også kunne påvirke forholdet, og individene i forholdet. Det er heller ikke lett å være pårørende til en som er utbrent eller deprimert. I slike er det viktig at terapeuten jobber med individuelle vansker parallelt med parterapien.

Hvis en av dere sliter med dårlig selvtillit eller selvfølelse, stress og eller angst, må disse diagnosene adresseres, enten parallelt med parterapien eller før parterapien starter. Slike personlige utfordringer kan påvirke forholdet negativt, men det finnes verktøy og teknikker som kan hjelpe både deg og dere som par. Terapeuter kan veilede dere i hvordan slike personlige utfordringer påvirker dynamikken og gi verktøy som hjelper både deg individuelt, og dere som par.

Det finnes mange muligheter for samtaleterapi på nett. Se hvilke tjenester vi tilbyr hos Terapivakten, og les vår Terapi Online-guide for hvordan du kan komme i gang i dag. Når forholdet utfordres av flere diagnoser og individuelle vansker, enten det er avhengighet, tilknytningsmønstre eller usikkerhet, kan følelsene bli overveldende. Men alt kan jobbes med og veldig mye kan repareres. Det beste du kan gjøre for deg, din partner og parforholdet, er å få hjelp så raskt som mulig slik at ingen kriser rekker å eskalere.

Hvordan fungerer parterapi online?

Å komme i gang med parterapi online er enkelt, og du finner online parterapi her hos Terapivakten.

Alt du behøver å gjøre er:

Book en time: Velg tidspunkt direkte på nettsiden vår.
Første samtale: Møt vår psykolog online, bli kjent og sett mål for terapien sammen.
Videre samtaler: Jobb systematisk med deres utfordringer og styrk forholdet.
Evaluering underveis: Vi vurderer fremgangen jevnlig og tilpasser fokus etter deres behov

All kommunikasjon skjer trygt og konfidensielt på sikre plattformer. Som nevnt kan parterapi online kombineres med individuelle samtaler dersom én av dere trenger å bearbeide egne følelser før fellessamtaler.

Når bør man søke hjelp i forholdet?

Et forhold er sjeldent strømlinjeformet, men består ofte av spørsmål, stille bekymringer og øyeblikk hvor du ikke helt kjenner igjen verken din partner eller deg selv. Usikkerhet i kjærligheten kan skape følelsesmessig avstand og forvirring.

Her er noen råd som kan gjøre parforholdet bedre her og nå:

Det er vanskelig å si det høyt, men følelsene dine er viktige. Å holde alt inne skaper avstand. Å dele, selv om det føles vanskelig, åpner for nærhet. Å snakke ærlig med partneren er viktig for å takle usikkerheten.
Blandede signaler i forholdet kan være forvirrende. Når kjærligheten virker ustabil, har du rett til å søke klarhet. Tenk over hvordan blandede signaler påvirker dine følelser av uro og angst.
Tvil tærer på hjertet. Uavklarte samtaler gir uro som ikke bør overses. Klarhet er nødvendig for å styrke forholdet.
Ikke skyld på deg selv. Du trenger ikke være “perfekt” for å fortjene kjærlighet. Husk at usikkerhet kan henge sammen med tilknytningspsykologi og hvordan vi knytter oss til andre.
Det er greit å spørre: “Elsker du meg?”. Dette åpner opp for ærlige og gode samtaler, dersom intensjonen er god. Stiller du et slikt spørsmål, må du og være åpen og ha tid til å lytte til svaret du får. En parterapeut anbefaler slike spørsmål for et sunt forhold.
Usikkerhet gjør mer vondt enn sannhet. Klarhet gir ro, selv om svaret ikke alltid er det du ønsker.

Men det kan være vanskelig å vite når man skal søke hjelp og støtte. Det å være i et parforhold er å leve og ha en hverdag, og de subtile tegnene kan bli en ny normal. Derfor er det lurt å være bevisst på tidlige tegn på at noe ikke er helt som det burde være i ditt parforhold.

Noen tidlige tegn kan være:

Dere snakker sammen, men føler dere ikke blir forstått.
Små krangler blir store, eller samtaler dere i mellom ender i langvarig stillhet.
En eller begge føler seg ensomme i forholdet.
Tilliten er svekket, og det er vanskelig å åpne seg igjen.
Dere mangler fellesskap og deler ikke de samme drømmene lenger.
Seksuell nærhet eller intimitet har blitt mindre eller borte.
Følelsen av “oss mot verden” har blitt til “meg mot deg”.

Mange kan kjenne på skam eller tvil når de vurderer å søke hjelp, men det er viktig å huske på dette:

Mange par opplever utfordringer i løpet av et forhold. Basert på de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det registrert 8 204 skilsmisser i Norge i 2022. Dersom dagens skilsmissemønster fortsetter, anslås det at omtrent 37 prosent av alle inngåtte ekteskap vil ende i skilsmisse.

Dette viser hvor viktig det er å ta utfordringer på alvor, og å søke støtte i tide.

Å søke hjelp betyr ikke at forholdet er mislykket

Det viser tvert imot mot, engasjement og vilje til å satse på fremtiden sammen. Mange par venter med å søke hjelp til problemene har vokst seg store, men det trenger ikke være slik. Stadig flere velger å starte i parterapi tidlig for å styrke forholdet, klargjøre forventninger og forbedre kommunikasjonen.

Å søke hjelp på et tidlig tidspunkt gjør det enklere å løse utfordringer før avstanden blir for stor, og kan bidra til å forebygge konflikter, særlig hvis dere merker endringer i hvordan dere knytter dere til hverandre. Noen bruker parterapi som en slags sjekk for forholdets helse, akkurat som en regelmessig kontroll hos legen eller service på bilen. Det gjelder å ta tak i små problemer før de vokser seg enorme.

Endinger i livet og parterapi

Parterapi kan være ekstra nyttig ved store endringer i livet som flytting, barn, jobbskifte eller andre hendelser som påvirker forholdet. Da er det viktig å følge med på hvordan kommunikasjonen endrer seg og hvilke nye utfordringer som dukker opp. Store endringer i livet kan gjøre det ekstra viktig å jobbe med kommunikasjonen i forholdet.

Ved store endringer i livet er det lurt å se stort på parforholdet og være rause med hverandre. Store endringer krever mye av alle mennesker, og da kan du forvente at partneren din er mer sliten og tilbaketrukken enn vanlig. Hvis dette fortsetter over lang tid, er parterapi online et godt alternativ for å få endret på kommunikasjonen og pense forholdet tilbake på rett spor.

Bedre kommunikasjon

Ved å forbedre måten dere kommuniserer på og utvikle gode sosiale ferdigheter, kan dere håndtere forskjeller bedre og unngå problemer knyttet til lav selvfølelse. Terapi kan også gi verktøy som sørger for bedre kommunikasjon ved usikker tilknytning, og øke både tiltrekning og toleranse mellom dere. Stress kan også påvirke hvordan vi kommuniserer og håndterer hverdagens utfordringer. Det finnes også egne kurs for stressmestring som kan hjelpe par håndtere press sammen.

Lær å håndtere stress – før det tar over

Dette kurset gir deg verktøyene du trenger for å forstå kroppens signaler, redusere indre press og ta tilbake kontrollen – på en enkel og effektiv måte.

Ta kurset her

Tips for parterapi – hva bør dere vite før dere begynner?

Å gå i parterapi krever mot. For å få mest mulig ut av prosessen, kan det være nyttig å følge noen av våre gode råd for å få mest ut av din parterapi.

Her er et knippe tips som kan hjelpe dere på veien:

Ha et åpent sinn. Ikke forvent raske løsninger, og vær klar til å jobbe sammen. Åpenhet er viktig for å kunne se ting fra nye sider.
Lytt for å forstå, ikke bare for å svare. Prøv å virkelig høre hva partneren sier. Mange misforståelser skjer fordi vi hører uten å lytte ordentlig.
Vær ærlig, selv om det er vanskelig. Ærlig kommunikasjon er nøkkelen til forbedring. Del det som betyr noe for deg.
Gi det tid. Forandring tar tid, spesielt når vaner har vært der lenge. Vær tålmodig igjennom hele prosessen.
Ta ansvar sammen. Det er sjeldent det kun er én part som er skyld i alle problemer i forholdet. Den eneste du kan kontrollere og styre, er deg selv. Tenk over hva du selv kan endre og forbedre.
Øv på det dere lærer mellom timene. Endring skjer i hverdagen, ikke kun den timen i uken dere har terapi. Prøv ut nye måter å kommunisere og løse konflikter på hjemme, så vil dere raskt oppdage at hverdagen blir bedre og at dere får mer ut av hver time med parterapi.

Det kan også være smart å bli enige om noen regler før dere starter med terapi og endringer hjemme. Eksempler på regler kan være å avtale hvordan dere tar pauser hvis samtalen blir vanskelig, eller hvordan dere håndterer uenigheter. En god terapeut vil hjelpe dere med gode kjøreregler for parforholdet og støtte dere i konflikthåndtering.

Bruk disse tipsene slik at dere er bedre rustet til å skape varige endringer. Det kan også hjelpe å ta en test som viser hvilken tilknytningsstil dere har, for bedre forståelse av hvordan dere fungerer sammen. Husk at fleksibilitet og å ha respekt for hverandres ulikheter er viktige på veien mot bedre kommunikasjon. For mange kan parterapi online være en fleksibel og trygg måte å komme i gang på.

Er dere klare til å ta det første steget mot et bedre forhold?

Det viktigste er ikke hvor vanskelig forholdet er nå, men at dere ønsker å finne veien tilbake til hverandre. Hvis dere vil ha hjelp til å bygge trygghet og nærhet med partneren, er det viktig å søke støtte for forholdet. Å be om hjelp viser styrke, ikke svakhet. Hos Terapivakten møter vi dere der dere er, og hjelper dere videre med parterapi online. Denne trygge og enkle måten kan være nøkkelen til å styrke forholdet og forbedre kommunikasjonen.

Vi tilbyr også familieterapi for familier som sliter med problemer som vanskelig ungdomsadferd eller adferdsvansker hos barn og unge.

Start parterapien i dag, trygt, enkelt og på deres premisser. Ved å forstå hvordan dere knytter dere til hverandre og bedre kommunikasjonen, kan dere lettere takle utfordringer sammen. Bestill første time i dag med psykolog online og ta det første steget mot et sterkere, sunnere og finere forhold!

Vanlige spørsmål og svar om parterapi nett

Hva er parterapi, og hvem kan ha nytte av det?

Parterapi er et trygt rom hvor begge får hjelp til å forstå mønstre, kommunisere bedre og finne løsninger sammen. Alle par, uansett om problemer i forholdet er små og gjentakende eller store og akutte, kan ha nytte av det. Tidlig hjelp gir ofte raskere og mer varig endring.

Hvordan spiller tilknytningspsykologi inn i konflikter i et forhold?

Våre tidlige tilknytningsmønstre påvirker hvordan vi søker trygghet, reagerer på avvisning og kommuniserer behov. Terapi hjelper par å gjenkjenne disse mønstrene, roe ned reaktiv atferd og bygge tryggere måter å være nær hverandre på.

Må det en krise til for å søke hjelp i et parforhold?

Nei, ikke vent på krisen. Søk hjelp når dere merker gjentakende konflikter, økende avstand, svikt i kommunikasjon, eller når en av dere sliter psykisk eller med rus. Tidlig intervensjon hindrer at små problemer blir store.

Hvordan påvirker andre lidelser (for eksempel alkohol, rus, depresjon eller utbrenthet) forholdet, og hva gjør terapi?

Slike utfordringer endrer rollene, tryggheten og hverdagsrytmen i et parforhold. Parterapi gir rom for å sette grenser, lage støtteplaner og koble til spesialisert behandling ved behov, samtidig som man jobber med relasjonen og gjensidig forståelse.

Hvorfor burde vi velge online parterapi framfor kun fysiske terapimøter?

Online terapi er tilgjengelig, fleksibel og gjør det lettere å få kontinuitet, særlig når timeplaner, geografisk avstand eller skam hindrer fysisk oppmøte. Med godt rammeverk fungerer terapi online like effektivt som fysisk oppmøte for de fleste par, og åpner muligheten for raskere hjelp når den trengs. Ta kontakt med Terapihjelpen for parterapi i dag!
No schema found.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Parforhold

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Er du eksisterende klient?

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Å miste et barn – hvordan takle sorgen?

Finn ledig time hos Terapivakten

Kristian Laake

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Sarah Thowsen

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Line Fleischer Idsøe

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Daniel Sjåvik

Psykolog Spesialist

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Britt Kjelsrud

Gestaltterapeut & Rusterapeut

Din behandler

Velg tjeneste