Seksualitet og seksuell identitet kan være et følsomt tema. Mange er usikre på hvilken seksuell orientering, eller seksuell legning som det også kalles, de har og lurer på hvordan de skal identifisere seg. Men hva er seksualitet? Og er man virkelig nødt til å identifisere seg med enten det ene eller det andre?
Seksualiteten kan endre seg over tid. Din seksuelle orientering vil kanskje ikke være den samme når du er 18 år som når du er 42. Det er vanlig at den stadig er i forandring og ulike lyster kan komme til ulike tider. Men kanskje du også sitter med spørsmål som; er jeg homofil, bifil eller kanskje panfil? Eller lurer på hva disse begrepene egentlig betyr?
Det kan være mange følelser i sving mens du utforsker og er på søken etter din egen seksualitet. I tiden hvor du er usikker på hva du egentlig føler, kan det være vanskelig å forstå hvem du er og hva eller hvem du liker. Du vil kanskje oppleve utfordringer med selvaksept, kanskje også aksept fra de du har rundt deg. Mange kan derfor oppleve det som svært utfordrende å “komme ut av skapet”. Det kan være både ovenfor venner, familie, på arbeidsplassen eller overfor andre mennesker i livet ditt.
La oss se nærmere på hva seksualitet og seksuell identitet er. Vi skal også forklare forskjellen på panfil og bifil, samt se på andre begreper som kan være oppklarende når det gjelder seksualitet.
Hva er seksualitet?
Seksualitet og seksuell orientering beskriver hvordan du selv velger å identifisere deg. Det er alltid du selv som bestemmer over din egen seksualitet, og det er dermed du selv som velger hvilke begreper du ønsker å bruke om din seksuelle identitet. Noen ønsker ikke å bruke bestemte begreper i det hele tatt, det er også opp til deg.
Det hele dreier seg om dine lyster og fantasier, hvem du er tiltrukket av eller hva du er tiltrukket av. Samtidig handler det om hvordan man ser på seg selv i sammenheng med hvem man ønsker å dele livet sitt med. Det vil si hvem du ønsker å skape minner med, som for eksempel ferier og høytider, hvem du ønsker å bo med og stifte familie med. Disse valgene forklarer din seksuelle orientering.
Som en stor del av din identitet vil seksualiteten din være en del av deg hele livet.
Men det vil ikke si at den kommer til å være lik hele tiden. Som det meste annet i livet, vil også din seksuelle orientering forandre seg. Den vil stadig være i utvikling. Ditt følelsesregister kan endre seg i ulike retninger gjennom livet, og mange erfarer at det de opplever i dag, vil være annerledes om noen år. Du har all mulig rett og lov til å føle det du føler til akkurat den tiden i livet det skjer.
Seksuelle identiteter
Det finnes en rekke begreper som kan forklare mange av de ulike seksuelle identitetene. Noen virker kanskje ganske like, mens andre har en mer tydelig definisjon. La oss ta en titt:
- Panfil – en som tiltrekkes av alle typer kjønn og legger vekt på at det finnes flere enn to kjønn
- Lesbisk – begrep brukt om kvinner som tiltrekkes av og forelsker seg i kvinner
- Bifil – en person som både tiltrekkes av og forelsker seg i forskjellige kjønn
- Homoseksuell – samlebetegnelse om mennesker som tiltrekkes av andre med samme kjønn som en selv
- Heterofil – gutter som tiltrekkes av jenter, og jenter som tiltrekkes av gutter
- Skeiv – samlebetegnelse på seksuelle orienteringer som er utenfor samfunnets heterofile norm
I tillegg til disse begrepene finnes det også flere andre ord som ofte brukes om seksuelle identiteter. Dette kan blant annet være ord som homo, homse, lesbe eller gay.
Hvilket ord du velger å bruke om din egen identitet er helt opp til deg selv. Og ingen andre har rett eller lov til å plassere deg innenfor den ene eller den andre kategorien, med mindre det skjer med ditt samtykke. Med det sagt, så trenger man ikke nødvendigvis å definere seg som enten det ene eller det andre. Det er fordi din seksuelle orientering, som forklart over, kan være flytende gjennom hele livet ditt og vil forandre seg i takt med deg, samt tid og sted.
Velg tjeneste
Hva kan vi hjelpe deg med?
Selvaksept og seksualitet
For noen kan det være forvirrende med følelser som stadig er i endring. Fordi du er i utvikling som menneske og fordi du stadig møter nye mennesker i løpet av livet, er det helt naturlig at dine følelser og tiltrekning også er dynamisk. Dette er helt normalt og du er ikke alene om å føle på denne måten.
Det kan likevel være sårt og vanskelig for mange å snakke om disse temaene. Ikke minst kan det være utfordrende å akseptere følelsene sine og sin seksuelle orientering. Da er det viktig at du er ærlig med deg selv og erkjenner at følelsene du har er ekte. Du skal ikke behøve å gå rundt og undertrykke følelsene dine og den du er. Selvaksept handler om å akseptere alle sidene ved seg selv og omfavne de til det fulle. Og de aller fleste opplever en enorm lettelse og lykke etter en slik erkjennelse.
Tross det synes mange det kan være skummelt å bryte med heteronormen. Da er det viktig å vite at denne normen kun er en pekepinn på hvilken seksuelle orientering hovedparten av samfunnets befolkning har. Den sier absolutt ingenting om at det ene er mer riktig enn det andre.
Du er den du er, og du er mer enn bra nok som du er.
Å komme ut av skapet
Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan komme-ut-prosessen kan være for den enkelte. Å komme ut for foreldrene eller vennene sine kan for mange oppleves som krevende. Og spesielt overfor de som står en nærest. I likhet med å erkjenne følelsene overfor seg selv, opplever heldigvis mange lettelse i slike situasjoner. Å fortelle dine nærmeste hva som er riktig for deg og hvordan du føler det, er en viktig del av å kunne leve livet ditt akkuat som du ønsker å leve det.
Til tross for at det har skjedd store endringer til det positive i samfunnet vårt, er det mange utfordringer igjen. Fremdeles er det mange som opplever at det er for vanskelig å bli boende på hjemstedet sitt, og flytter til større byer. Slike seksuelle flyktninger er eksempel på at vi har et godt stykke igjen før den reelle likestillingen er på plass, og alle kan få leve livet sitt slik de ønsker.
For noen vil det kanskje være ubehagelig å i det hele tatt snakke om det de føler nettopp på grunn av stigma så mange møter. Men uten å snakke om det, vil du aldri heller kunne leve livet som akkurat den du er. Heldigvis finnes det hjelp å få dersom du har behov for støtte underveis i komme-ut-prosessen. Det kan være godt med råd og tips fra utenforstående eller fra noen som har vært gjennom det samme.
Uansett hvordan din situasjon ser ut nå og du kanskje ikke har det helt greit til enhver tid – vit at det finnes hjelp. Hjelpen er aldri lenger unna enn en telefonsamtale for alle som søker støtte.
Hvordan ta kontakt?
Hvis du trenger noen å snakke med, finnes det flere interesseorganisasjoner du kan kontakte. Informasjon og støtte kan du hente her:
Helseutvalget (tjeneste for skeive voksne mennesker) – 23 35 72 00
Skeiv verden (interessegruppe for LHBTIQ+ med minoritetsbakgrunn) – 950 93 293
Ungdomstelefonen (anonym tjeneste for og av ungdom) – 400 00 777
FRI (organisasjon som arbeider for skeives rettigheter) – 23 10 39 39
Sex og samfunn (snakk med helsepersonell om seksualitet, seksuell helse og kjønnsidentitet) – 22 99 39 00
Hos oss kan du også enkelt snakke med en terapeut over nett. Eller så kan vi komme hjem til deg for en privat samtale i din egen stue. Du trenger derfor ikke forlate hjemmet ditt og kan føle deg komfortabel akkurat der du er. Ta kontakt i dag for støtte og råd.
Velg tjeneste
Hva kan vi hjelpe deg med?
- Om Ove Andre Remme
- Siste artikler
- Media & Ekspertise
Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.
