Grensesetting er et tema som angår hele samfunnet. Alle barn har behov for positiv grensesetting. Det er en nødvendig del av barneoppdragelsen. Det lærer barna om hva som er rett og galt, men også om å ta avgjørelser i forhold til dette. Hvis de ikke klarer å utøve det i praksis, hjelper det nemlig lite å inneha kunnskapen.
Ifølge Store Norske Leksikon lyder definisjonen slik: “Grensesetting handler om å hjelpe barna til å forholde seg til visse rammer for hva som er akseptabel atferd.”
Her kan du lese mer om hva dette innebærer. Vi går også noe inn på hvordan det bør utøves for små barn, litt større barn og ungdommer, for eksempel 16-åringer. I denne alderen ønsker mange å løsrive seg. Da er det ekstra viktig å legge vekt på denne delen av oppdragelsen. Les videre for å lære mer.
Hva er grensesetting?
Først og fremst handler det om å veilede barna til å selv forstå hvordan de skal ta riktige valg. Valgene de tar skal baseres på det de har lært om hva som er rett og galt. Deretter skal de selv utøve dette i praksis. Positiv grensesetting er både sunt og nødvendig for at barnet skal få en god oppdragelse.
Grensesetting kan da handle om de enkle tingene i hverdagen, som å måtte gjøre leksene før man kan går ut og leker med vennene sine. Men det dreier seg også om å lære seg å vise respekt overfor sine medmennesker og være høflige.
Et eksempel kan være dersom barnet driver med en lagidrett. Som regel er noen på laget mer eller mindre gode. Da er det viktig at alle bidrar til å oppmuntre også de som ikke er de beste spillerne på laget. Her må man lære barna å vise respekt, selv om ikke alle besitter de samme evnene.
Gjennom fritidsaktiviteter, skole og i hjemmet er barn er sammen med mange ulike voksne mennesker i hverdagen. Det er da viktig at alle voksne mennesker som er en del av barnas liv, tar ansvar for å bidra til positiv grensesetting. Dette kan være foreldrene, tanter, onkler, søsken, besteforeldre, ansatte i barnehager, skoler eller ved foreninger for fritidsaktiviteter.
Alle voksne mennesker har et ansvar for å gi barna god oppdragelse.
Ros, anerkjennelse og grensesetting
Barna og ungdommen kan ved mange tilfeller føle at du som voksen er streng når du setter grenser. Det vil kanskje ikke være enkelt for de å forstå at grensene er nødvendige for dem selv.
De vil mest sannsynlig heller ikke forstå at du setter grenser nettopp fordi du er glad i dem. Ved mange tilfeller kan det være utmattende både for barnet og deg selv å hele tiden føle at du korrigerer på oppførselen deres.
Derfor er det lurt å rose barna når de følger grensene som er satt. Det gjelder også når de viser spesielt god atferd. Det kan for eksempel være overfor sine medmennesker eller dersom de har bidratt med oppgaver i hjemmet.
Da viser du barna at du både ser og hører de, men også at du har merket deg at de har fulgt med i timen. Dette gjør grensesettingen enklere fordi du underbygger hva som er god atferd og oppmuntrer til at dette skal fortsette.
I en slik læringsprosess er anerkjennelse viktig.
Anerkjennelse er ikke bare viktig i forhold til at man roser for god adferd. Det er også spesielt viktig i form av at barn anerkjennes og blir verdsatt for nettopp den personen de er. Deres identitet og personlighet.
Det handler om å gi barna nok oppmerksomhet og få dem til å føle at de er bra nok akkurat som de er. Grensesettingen vil da ikke lenger føles som hard kritikk, noe det heller ikke er meningen at det skal være.
[su_button class=”inline-post-subtn”]Bestill foreldreveiledning med vår Psykologspesialist[/su_button]
Hvordan sette grenser?
Det er ikke alltid like lett å etterleve det man sier. Noen ganger kan det hende man ber barna om å gjøre en ting, men så tar man seg selv i å gjøre det motsatte av hva man har lært barna. Da er det viktig at du er konsekvent også overfor deg selv.
Barn lærer kanskje aller mest av det de ser deg gjøre. Det er selvfølgelig stor forskjell på hva voksne og barn har lov til å gjøre, men det er viktig at du i så stor grad som mulig etterlever reglene du selv setter.
For at barna skal lære og forstå er det viktig at du:
- Er tydelig og bestemt. Du nøler ikke eller “snakker rundt grøten” når du forklarer barnet om grensene.
- Er konsekvent. Det vil si at du følger opp samme regel ved hvert tilfelle.
- Setter klare rammer for hva som forventes av barna. Du er presis og forklarer nøye hva du forventer.
Det som er spesielt viktig når du setter grenser er at barna forstår grensene som blir satt og hvorfor de er der. Dersom de ikke gjør det, blir det vanskelig for de å etterleve dem. Derfor er det lurt å legge vekt på å følge rådene over for hvordan du setter grenser. Da vil du merke at barna i mye større grad klarer å forholde seg til grensene som blir satt.
Rent praktisk vil det være forskjell på grensesetting for et lite barn og for eksempel en ungdom. Disse har ulike behov og grunnlag for læringen. Derfor må oppdragelsen alltid tilpasses deretter. Her går vi litt inn på grensesetting for de ulike alderstrinnene.
Små barn
For de aller minste handler grensesettingen i stor grad om hva de får lov til å gjøre og ikke gjøre. Her gjelder det å lære de det grunnleggende. Gjentakende beskjeder vil til slutt feste seg. Da vil barnet etter hvert stoppe seg selv fra å gjøre det som ikke er lov. Det er lurt å holde forklaringene enkle.
Barn i skolealder
Barn i skolealder har litt mer å stri med enn de aller minste. Ofte frister det kanskje mer med dataspill, fritidsaktiviteter eller å være ute med venner enn å for eksempel sitte inne og gjøre lekser. Da er det viktig at du setter klare forventninger til barnet. Vær tydelig om hvilke prioriteringer som gjelder.
Tenåringer
Hos tenåringer igjen, blir det enda flere fristelser i hverdagen. Som regel ønsker de å løsrive seg og bli selvstendige fra 16-årsalderen. Her er det viktig å finne en god balanse for å gi litt slipp, men samtidig ikke slippe helt opp på grensene. Det er fordi ungdommen også trenger grenser og trygge rammer.
Hvorfor er det viktig med grensesetting?
Det er viktig at alle lærer om grensesetting allerede fra tidlig barndom. Positive grenser gir barna trygghet og forutsigbarhet.
Å ha klare og tydelige grenser er en stor del av det å vise omsorg overfor et barn. I bunn og grunn er det nettopp det grensesetting handler om, omsorg og kjærlighet. Det er en måte å vise barna kjærlighet på, fordi dere som voksne veileder og lærer de om livet, noe som vil komme de til gode senere.
Grensesetting viser barna at du er en trygg voksen de kan støtte seg til og stole på.
Det hjelper de også med å forstå hva som forventes av dem, slik at de kan utøve god atferd. Samtidig lærer de om respekt overfor deg, men også overfor andre voksne som setter grenser, og ikke minst alle andre medmennesker.
Dette vil i stor grad hjelpe de til å vokse opp til å bli gode samfunnsborgere. Det vil si at de kan bidra positivt til samfunnet i fremtiden. De blir samtidig forberedt på det som venter de senere i livet. Det kan for eksempel være ved studier eller jobb. Gjennom grensesetting lærer barna å stå på egne ben, ta egne valg og bli selvstendige.
Søk hjelp
Har du vansker med grensesettingen, vil det være lurt å søke hjelp. Vi kan hjelpe deg med barneoppdragelsen og sørge for at barna lærer om respekt og god atferd. Hos oss kan både hele familien være en del av familieterapien, eller så kan vi snakke direkte med ungdommen.
Behandlingen tilpasser vi til hvert enkelt tilfelle. Dette er for å møte dere best mulig i deres hverdag og ved deres behov. Vi ønsker å gjøre terapien så behagelig og overkommelig som mulig. Derfor kan vi komme hjem til dere dersom dere ønsker det. Eller så kan vi også snakkes over videosamtale.
Det er viktig å opprettholde det gode familieforholdet. Med positiv grensesetting, samt tillæring av gode kommunikasjonsevner og respekt overfor hverandre kan dere skape trygghet og tillit. Dette vil igjen føre til at relasjonen mellom deg og dine barn blir styrket og opprettholdt. Ta kontakt med oss i dag for hjelp med grensesetting og oppdragelse.
[su_button class=”inline-post-subtn”]Bestill foreldreveiledning med vår Psykologspesialist[/su_button]
- Om Ove Andre Remme
- Siste artikler
- Media & Ekspertise
Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.
