Hvit jul skaper tryggere barn og voksne

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Kristian Laake

Psykolog

Kristian er vår kliniske psykolog som jobber digitalt. Han er opptatt av å møte deg som den du er, med varme, respekt og et ekte engasjement for din utvikling. Kristian har bred erfaring med avhengighet, parforhold og psykisk helse, og skreddersyr samtalene slik at du opplever trygghet, mestring og konkrete endringer i hverdagen – enten du kommer alene eller som par.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Ove Andre jobber digitalt og reiser på hjemmebesøk i Eidsvoll og Ullensaker kommune. Han har spesialisert seg på rus- og avhengighetsproblematikk, traumer og psykisk helse, og tilbyr både profesjonell støtte og personlig forståelse. Med 17 års profesjonell erfaring og egen livserfaring med rusavhengighet, møter han deg med innsikt, trygghet og håp – enten du trenger hjelp selv eller er pårørende.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Ann Christine tilbyr terapi digitalt, hjemmebesøk i Fredrikstad og samtaler på sitt kontor i byen. Hun er gestaltterapeut, yogainstruktør og psykodramatiker med 17 års erfaring. Med helhetlig fokus på hode, kropp og sjel møter hun deg med faglig tyngde og personlig innsikt, og hjelper deg å lande trygt i deg selv, styrke selvfølelsen og bygge et bedre selvbilde.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Sarah Thowsen

Psykolog

Sarah er vår hjertevarme kliniske Psykolog som har sin utdannelse fra det prestisjetunge ELTE Universitetet i Budapest. Hennes lidenskap for psykologien har dype røtter i både hennes personlige og profesjonelle erfaringer. Oppvokst i et hjem der psykiske utfordringer var en del av hverdagen, kjenner Sarah på nært hold usikkerheten og frykten som kan følge med.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Line Fleischer Idsøe

Gestaltterapeut

Line er vår Gestaltterapeut som jobber digitalt, kan komme på hjemmebesøk og har kontor i Oslo. Hun møter deg med varme, tilstedeværelse og dyp forståelse for hvordan stress, avhengighet og relasjoner påvirker livet. Line skaper et trygt rom for refleksjon, hvor du kan finne ro, innsikt og nye muligheter – enten du jobber med personlige utfordringer eller ønsker bedre balanse i hverdagen.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Daniel Sjåvik

Psykolog Spesialist

Daniel er vår spesialist psykolog som arbeider digitalt og reiser på hjemmebesøk i Mo i Rana.
Han møter deg med ro, trygghet og lang erfaring innen traumer, sorg og psykisk helse. Daniel har særlig god erfaring med foreldreveiledning for barn og unge, og skaper et trygt rom hvor du får støtte, forståelse og hjelp til å finne nye løsninger i krevende situasjoner.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Britt Kjelsrud

Gestaltterapeut & Rusterapeut

Britt er vår gestaltterapeut som jobber digitalt, kan reise på hjemmebesøk i Frogn kommune/Ski/Vinterbro/Ås/Nesodden, og har et kontor for fysiske terapitimer i Oslo.
Hun møter deg med et åpent sinn og nysgjerrighet, uansett hvor du er akkurat nå. Britt brenner for å støtte mennesker på vei ut av vanskelige tider. Hun har egen erfaring med å vokse opp i et dysfunksjonelt hjem, dysfunksjonelle forhold, traumer og kompleks PTSD, medavhengighet og avhengighet, blant annet, og har derfor mye forståelse og innsikt. Hun har erfaring som terapeut med ofre for psykisk vold (som «narsissisme»). Britt støtter deg gjerne i å finne deg selv igjen.

Når vi snakker om hvit jul, så snakker vi ikke om hvitkledde bakker og tretopper. Selv om en jul med snøfall bidrar til å sette julestemningen for mange, så er det en helt annen type hvit jul som er viktig for barna. Det hjelper lite med god stemning utenfor vinduene, når stemningen innenfor husets fire vegger gjør barnet utrygt. Hvit jul handler om å gi barna en julefeiring, uten at de voksne drikker alkohol. Barn trenger trygge voksne, som er edru og nærværende.

Et par glass kan da vel ikke skade?

Tenk tilbake til den gang da du selv var barn. Kan du huske opplevelsen av at de voksne rundt deg endret seg – når de ble lystigere og mer høylytt? Selv om den voksne bare oppfører seg ved å tulle mer eller ved å bli unormalt glad, så skaper dette usikkerhet hos barnet.

Den voksne endrer adferd, og det føles usikkert og uforutsigbart ut. Barna er eksperter på å tolke og lese sine voksenpersoner, og de merker at du endrer deg lenge før du selv merker det. Mange barn kan merke endring i oppførselen allerede i det flasken settes på bordet.

Kampanjen Hvit Jul

Hvit jul er en kampanje som jobber for å sette fokus på barnas rett til en rusfri julefeiring. Kampanjen utfordrer de voksne til å signere på at de vil være rusfrie i dagene fra 24.-26. desember, og hvert år er det omtrent 10 000 voksne som signerer dette. Men dessverre er det fortsatt mange barn som hvert år opplever en vond julehøytid preget av rus og uforutsigbare voksne – flere hundre tusen i Norge.

Vi i Terapivakten støtter Hvit Jul-kampanjen. Vi møter stadig barn og voksne med en vanskelig hverdag på grunn av rusmidler. Vi vet hvordan rusmidler kan ødelegge en barndom og familierelasjoner.

I julehøytiden blir ofte slike utfordringer forsterket, både på grunn av den allmenne oppfatningen om at det er greit å drikke litt ekstra i julen, og det faktum at skoler og fritidsaktiviteter er stengt. Dermed får ikke barna de naturlige pusterommene fra hjemmet sitt, slik som de vanligvis får når det ikke er ferie.

Gruer du deg til jul?

Det finnes både barn og voksne som gruer seg til jul, og bruk av rusmidler er ikke den eneste årsaken til dette. Mange mennesker er ensomme, og for mange skal dette bli den første julefeiringen etter at en nær og kjær har gått bort. Et viktig steg mot en bedre hverdag er å snakke med andre om hvordan du har det. Snakk med en venn, med familie, fastlegen eller en terapeut.

Legg til rette for at du og din familie kan få en god julehøytid. Ta dere en hvit jul, og bruk høytiden til å komme nærmere hverandre. Be gjerne om veiledning fra en av våre terapeuter, og få hjelp til å snakke sammen på en dypere og ærligere måte. Både voksne og barn trenger å føle seg sett og anerkjent, og Terapivakten hjelper dere på veien.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.

tera.jobcvpro.com/

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

Relaterte artikler

Nettmobbing – hvordan takle hets over nett?

Hva er nettmobbing? Og hva er definisjonen på dette? Hva sier statistikken og hvor alvorlig er problemet i Norge? Det er lagt frem flere rapporter og undersøkelser som dokumenterer omfanget av nettmobbing i Norge.

Man kan bli straffet av loven for å utøve nettmobbing. Men konsekvensene er definitivt størst for ofrene som blir utsatt for netthets.

Det er helt klart at dette er et problem som må tas på alvor.

Her kan du lese om hva nettmobbing er og hvilke tiltak dere som kan innføres for å forebygge dette. Les også tips om hva du kan gjøre dersom du som leser dette selv er blitt utsatt for hets over nettet.

Innledning

Nettmobbing er et økende problem blant barn og unge i Norge, og stadig flere opplever å bli mobbet på nettet. Tall fra Elevundersøkelsen viser at over 27 000 elever har opplevd mobbing på nett, og mer enn 8 000 av disse blir mobbet månedlig. Dette understreker hvor viktig det er å ta nettmobbing på alvor, spesielt fordi sosiale medier og internett har blitt en stor del av hverdagen til barn og unge. Mange bruker sosiale medier daglig, og det er her mye av mobbingen foregår.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor nettmobbing skjer, hvilken rolle sosiale medier spiller, hvordan vi kan forebygge mobbing på nettet, og hva voksne kan gjøre for å hjelpe barn og unge som blir utsatt.

Hva er nettmobbing?

Nettmobbing er mobbing som utføres over nettet. Dette kan være ytringer og handlinger som virker krenkende på en annen person.

Det som er spesielt med netthets og nettmobbing er at konsekvensene kan bli ekstremt store for personen som blir utsatt for dette.

Over nettet finnes det ingen grenser for hvor langt innholdet kan spres eller for når mobbingen kan foregå. På grunn av det, blir proporsjonene enormt store.

Samtidig vil innholdet ligge ute på nett i evig tid. Derfor kan denne typen mobbing følge med en person resten av livet.

Mobbing på nett kan foregå over sosiale medier, via forumer, i kommentarfelter på blogger og aviser, i lukkede grupper eller åpne nettsider, som for eksempel blogger. Barn og unge blir ofte kalt stygge ting eller får sårende kommentarer på nettet. 7 av 10 av de som blir mobbet på nett sier de blir ertet og kalt fæle ting. Det kan rette seg mot enkeltpersoner eller grupper.

Det som er ekstremt farlig med netthets blant unge, er at voksne ikke blir gjort oppmerksomme på at det foregår. Mange barn og unge opplever også å bli holdt utenfor fellesskapet som følge av nettmobbing. 42 prosent av de som blir mobbet på nett svarer at de blir holdt utenfor og baksnakket. Mobbingen får derfor fritt rom for å fortsette uten at noen tar tak i det.

Årsaker til nettmobbing

Det er flere grunner til at nettmobbing oppstår, og en av de viktigste er at barn og unge ofte føler seg anonyme når de bruker nettet. På sosiale medier og andre digitale plattformer kan unge uttrykke seg uten å måtte stå ansikt til ansikt med den de mobber, noe som gjør det lettere å si eller gjøre ting de aldri ville gjort i virkeligheten. Denne anonymiteten kan føre til at flere unge mister følelsen av ansvar for egne handlinger på nettet. I tillegg kan manglende empati og forståelse for andre bidra til at barn og unge mobber eller trakasserer andre uten å tenke over konsekvensene.

Når man ikke ser hvordan den andre reagerer, blir det enklere å overse hvor vondt mobbingen faktisk kan være. Sosiale medier gjør det også lett å spre bilder og informasjon, noe som kan forsterke følelsen av makt hos den som mobber, og samtidig gjøre det ekstra vanskelig for den som blir utsatt. Mobbing på nett skjer ikke utelukkende på sosiale medier, men også i spill.

Nettmobbing blant barn og unge i Norge

Ifølge NRK er Norge på toppen i Europa over antall unge som blir mobbet over nettet.

Elevundersøkelsen fra 2018 viser at 6,1% av elevene i Norge mener de blir mobbet regelmessig hver måned.

Ifølge faktaene tilsvarer denne prosentandelen hele 27 300 elever av de som deltok i undersøkelsen. Av disse viser statistikken at 1,9% ble mobbet via digitale arenaer. Mange elever opplever å bli mobbet flere ganger i løpet av en måned på nettet, noe som viser at digitale mobbetilfeller ofte skjer gjentatte ganger. Dette er både via sosiale medier og på andre nettbaserte plattformer.

Både denne undersøkelsen og undersøkelser fra tidligere år, viser at mange av de som mobber andre, også har blitt mobbet selv. Ofte er det klassekamerater eller andre elever på skolen som mobber.

Dessverre får ikke alltid lærerne vite om denne typen mobbing. Den blir usynlig, men florerer samtidig i større grad enn tradisjonelle metoder for mobbing blant jevnaldrende.

Men hvilke konsekvenser kan nettmobbing få og hvordan motvirke at det skjer? La oss se nærmere på dette.

Rollen av sosiale medier

Sosiale medier har en sentral rolle i dagens nettmobbing, og plattformer som Snapchat, Instagram og TikTok brukes av de aller fleste unge. Ifølge en undersøkelse fra Ipsos har hele 86 prosent av unge mellom 18 og 29 år Snapchat, og 77 prosent har Instagram. Dette viser hvor stor del av hverdagen sosiale medier utgjør for unge, og hvor lett det er å komme i kontakt med andre – både på godt og vondt. På sosiale medier kan bilder, videoer og meldinger deles raskt og nå ut til mange på kort tid, noe som gjør det enklere for mobbing å spre seg.

Det er derfor viktig at unge lærer å bruke sosiale medier på en trygg og ansvarlig måte, og at de forstår hvilke konsekvenser det kan få å mobbe andre på nettet. Å være bevisst på hvordan man oppfører seg på sosiale medier, og å vise respekt for andre, er avgjørende for å forebygge mobbing.

Psykiske konsekvenser av netthets

Konsekvensene av nettmobbing er helt klart størst for de som faktisk blir hetset over nettet.

Som skrevet om tidligere har det aldri før stått verre til med den mentale helsen blant ungdom. Nettmobbing kan være en medvirkende årsak til at dette er tilfellet.

Undersøkelser har vist at nettmobbing i større grad enn tradisjonelle former for mobbing fører til angst og indre uro hos offeret. Det kan videre føre til depresjon, men i de groveste tilfellene har man også sett at nettmobbing har ført til selvmord. Konsekvensene av mobbing er alvorlige, og én av tre som har opplevd grov mobbing får sterke og langvarige traumesymptomer.

Over nettet har man mulighet til å holde seg anonym. Slik blir det vanskelig å finne ut hvem mobberne er, samtidig som det gjør opplevelsen av å bli mobbet sterkere. Når de som blir mobbet over nettet ikke vet hvem som står bak mobbingen, vil det også bli vanskelig for dem å forholde seg til mennesker i den virkelige verden.

De kan for eksempel begynne å vegre seg for å gå på skolen, enten de er barn eller ungdom, utvikle sosial angst, isolere seg helt og bli svært ensomme, eller til og med utvikle traumer som kan sette dype spor for resten av livet.

Det kan også hende at man tyr til rusmidler for å unngå de vonde følelsene som oppstår når man blir hetset over nettet, eller i andre situasjoner der ungdom kan oppleve stress, for eksempel gjennom rusmiddelbruk.

Derfor er det viktig med tiltak som forebygger nettmobbing. Les videre for å finne ut hva du kan gjøre for å hjelpe.

Straff for mobbing over nett

Man ser oftere at nettmobbing blir satt på dagsordenen. Bruk av Internett er en stor del av våre liv, og derfor må man også innføre konsekvenser og straff for de som driver med nettmobbing.

Heldigvis ser man tilfeller hvor de som har drevet med nettmobbing, som å spre bilder eller skrive hatefulle meldinger, har blitt straffet av loven.

Dette har også blitt sterkt belyst i mediene. Ikke bare har det bidratt til å spre informasjon om strafferammene rundt nettmobbing, men det har også bidratt til å skape rettferdige straffer for å utøve denne uretten mot andre.

Det er veldig viktig at det finnes straffer mot nettmobbing, fordi konsekvensene av å gjøre det er så store for ofrene.

De som mobber over nett er på en måte beskyttet mot å se offerets reaksjon og tvinges ikke til å kjenne på hva mottakeren av hatefulle ytringer eller handlinger faktisk føler. Slik sett forstår de ofte ikke omfanget av det de driver med.

De gjemmer seg bak en skjerm, noe som gjør at mange skriver eller gjør ting de aldri ville gjort i virkeligheten.

Forebygging av nettmobbing

For å forebygge nettmobbing er det viktig å lære barn og unge hvordan de kan bruke nettet på en trygg og ansvarlig måte. Dette innebærer å gi dem kunnskap om hvordan de kan beskytte seg selv, hvordan de kan håndtere mobbing og trakassering, og hvordan de kan støtte andre som blir mobbet. Voksne bør være gode rollemodeller og vise hvordan man oppfører seg på nettet, samtidig som de setter tydelige regler for bruk av internett og sosiale medier.

Det er også viktig å følge opp disse reglene, slik at barn og unge forstår at det er alvorlig å mobbe andre på nettet. Åpen dialog mellom voksne og unge om nettbruk, og det å skape et trygt miljø hvor barn tør å si ifra hvis de eller andre blir mobbet, er avgjørende for å forebygge nettmobbing. Ved å være til stede og engasjert i barnas digitale liv, kan voksne bidra til å gjøre nettet til et tryggere sted for alle.

Hva du som forelder kan gjøre

Som foreldre er det ikke enkelt å holde seg fullstendig oppdatert på hva som foregår i barnas liv.

Det er spesielt vanskelig å oppdage tilfeller av netthets. Enten at barnet ditt blir utsatt for dette eller at de selv er en som mobber.

Ofte kan man heldigvis oppdage en endring i oppførsel eller sinnstilstand hos en som går gjennom dette.

Da kan en mulighet være å spørre rett ut om han eller hun opplever netthets. Det vil også være lurt å snakke med andre foreldre for å finne ut om de sitter på informasjon.

Dersom du ikke får noe ut av det, kan en mulighet være å oppsøke andre voksne barnet eller ungdommen kan snakke med. Dette kan være på skolen eller andre profesjonelle aktører med kompetanse og erfaring på området.

Det er viktig at dere viser at dere tar problemet seriøst og ønsker å bidra med å løse situasjonen.

Samtidig er det fint å vite at det finnes steder som kan hjelpe dere dersom du vet at ditt barn blir hetset over nettet. Her er noen nyttige lenker: Kors på halsen er Røde Kors sitt nasjonale samtaletilbud for unge under 18 år.

Dersom du vet at ditt barn derimot er en som selv driver med mobbing over nettet, er det viktig å innføre tiltak for å unngå at det skjer i fremtiden.

Informer dine barn om konsekvensene av å drive med nettmobbing, og oppfordre de til å “være mot andre som de vil at andre skal være mot seg”.

Det høres kanskje enkelt ut, men det kan være et godt virkemiddel å få de til å sette seg inn i andres situasjon. Hvordan ville de selv følt det om det var de som ble utsatt for den mobbingen de utøver mot andre?

Blir du selv utsatt for netthets?

Hvis du selv er en som blir utsatt for netthets, må du vite at det finnes en utvei.

Enten du har blitt hetset via mobilen eller på nettet, er det viktig at du oppsøker hjelp for å få en slutt på det som er blitt skrevet om deg eller dersom uønskede bilder er blitt spredt.

Selv om du synes det er vanskelig å prate om, eller skammer deg for det som er skjedd, er det viktig at du oppsøker voksne mennesker du stoler på som kan hjelp deg ut av situasjonen.

Det kan samtidig være et par ting som er viktig å huske på som du selv kan gjøre.

For å ha noe å stille opp med, vil det være lurt å ta vare på ethvert bevis du har på at mobbingen har funnet sted. Uten bevis, vil det blir vanskelig å sørge for at mobberne blir straffet.

Samtidig vil det være klokt å ikke svare mobberne. Du bør aller helst unngå de for enhver pris, for å forhindre at situasjonen utarter seg og blir enda verre enn den allerede er.

Oppsøk sakkyndig hjelp

En sakkyndig og profesjonell terapeut kan hjelp deg med å takle problemene nettmobbing medfører.

Det er viktig at du oppsøker hjelp før konsekvensene av det du har opplevd blir store. Selv om situasjonen føles uholdbar der og da, må du vite at det finnes en løsning. Med riktig hjelp kan du komme deg gjennom dette.

Vi tilbyr individuell terapi for ungdommer, familieterapi og foreldreveiledning.

Hvis du som foreldre ønsker hjelp med å motvirke at din ungdom utøver mobbing på nett, eller veiledning i hvordan du kan hjelpe en ungdom som blir utsatt for dette, anbefaler vi at du bestiller en gratis bli kjent samtale i første omgang hos oss. Hvis både du som foreldre og andre familiemedlemmer trenger veiledning og terapi, passer familieterapi best. Med familieterapi tar vi vare på hvert familiemedlems behov.

På Internett kan alle bli utsatt for hets, og det kan oppleves som minst like vondt uansett alder.

Vanlige spørsmål og svar om nettmobbing

Hva er nettmobbing, og hvordan skiller det seg fra tradisjonell mobbing?

Nettmobbing er mobbing som foregår på digitale plattformer som sosiale medier, spill, forum og meldingsapper. I motsetning til tradisjonell mobbing kan mobbing på nett skje anonymt, når som helst, og innholdet kan deles og ligge tilgjengelig i lang tid. Dette gjør at netthets ofte oppleves mer invaderende og langvarig for den som blir utsatt.

Hvor utbredt er nettmobbing blant barn og unge i Norge?

Statistikk fra Elevundersøkelsen viser at over 27 000 elever har opplevd nettmobbing, og over 8 000 av disse blir mobbet månedlig. Norge topper til og med europeiske statistikker for antall unge som utsettes for mobbing på nett, noe som gjør forebygging av nettmobbing til et presserende samfunnsansvar.

Hvilke psykiske konsekvenser kan nettmobbing ha?

Netthets og digital trakassering kan føre til alvorlige psykiske utfordringer som angst, depresjon, sosial isolasjon og i enkelte tilfeller selvmordstanker. Én av tre som opplever grov nettmobbing utvikler langvarige traumesymptomer. Tidlig støtte og profesjonell hjelp er avgjørende for å begrense de psykiske skadene.

Hvordan kan foreldre forebygge nettmobbing?

Forebygging av nettmobbing starter med åpen dialog om nettbruk, tydelige regler for sosiale medier, og å være en god digital rollemodell. Foreldre bør være til stede i barnas digitale liv, følge med på endringer i atferd, og vite hvordan man kan rapportere og stoppe mobbing på nett. Å lære barn nettvett og empati er nøkkelen til å redusere risikoen.

Hva bør du gjøre hvis du blir utsatt for nettmobbing?

Hvis du opplever netthets, bør du lagre bevis som skjermbilder, ikke svare mobberne, og melde fra til voksne, skole eller politi. Søk profesjonell hjelp for å bearbeide opplevelsen. Mange organisasjoner tilbyr støtte ved mobbing på nett, og det finnes både terapi, foreldreveiledning og familieterapi for å hjelpe deg eller dine nærmeste med å håndtere situasjonen.

Hva er nettmobbing, og hvordan skiller det seg fra tradisjonell mobbing?

Hvor utbredt er nettmobbing blant barn og unge i Norge?

Hvilke psykiske konsekvenser kan nettmobbing ha?

Hvordan kan foreldre forebygge nettmobbing?

Hva bør du gjøre hvis du blir utsatt for nettmobbing?

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Barn og voksne, Lidelser og psykisk helse

Barns rettigheter og barnevernets rolle ved rusmisbruk i samlivsbrudd

Det er aldri godt når to personer som har elsket hverandre må gi opp kampen og gå hver sine veier. Ekstra vondt blir det hvis barn og rusmisbruk er inne i bildet. Ingen synes det er enkelt å begynne å nøste opp i disse trådene der barn av rusmisbrukere ser sine foreldre gå fra hverandre.

Men hva er barnevernets rolle i slike situasjoner? Og hvilke rettigheter har barna som er involvert? Vi ser på barnevernets rolle ved rusmisbruk, foreldre som ikke kan samarbeide og barns rettigheter og rolle i samlivsbrudd. Livet skal være best mulig for barn av rusmisbrukere.

Barnevernets oppbygging gir strukturen for mulig hjelp

For å kunne forstå barnevernets rolle, må vi først se på hvordan barnevernet er bygd opp. Denne oppbygningen forklarer hvordan barnevernet opptrer og hvilken del av barnevernet som trer inn i ulike situasjoner.

Det er barnevernsloven og alle forskriftene som er knyttet til denne som ligger til grunne for barnevernets jobb. Og deres jobb går ut på en eneste ting: de skal sørge for at barn og unge som ikke har det bra hjemme skal få den hjelpen, omsorgen og støtten de trenger og fortjener.

Barnevernet som er ute i ‘felten’ og har kontakt med barn i familier som potensielt sliter er kommunalt organisert. Det betyr at alle kommuner, store som små, har egne kontor og støtteapparat.

Barnevernet skal bistå med:

Veiledning og råd
Vedtak i akutte og vanskelige situasjoner
Stille med og følge opp fosterhjem
Følge opp barn som mottar barnevernets hjelp
Kartlegge og undersøke enkelte barns livssituasjon
Motta og følge opp bekymringsmeldinger

Kort oppsummert er det de lokale barnevernskontorene som driver den daglige, og veldig viktige driften. Det statlige barnevernet er en todelt instans. De to delene er BLD, som står for Barne- og Likestillingsdepartementet og Bufetat, som står for barne-, ungdoms- og familieetaten.

Der hvor de kommunale barnevernskontorene skal tre inn i saker, er det Bufetat som skal stå for offentlige institusjoner og tilgjengelige fosterhjem. De skal også kunne tilby de ulike kommunene hjelpetiltak som er spesialiserte for enkeltsaker.

Barnevernets rolle ved rusmisbruk i hjemmet

Uansett hvor betent eller vanskelig en sak er, har barnevernet et håp: å klare å legge til rette for at barnet kan bo med egne foreldre. Det er mange måter dette kan gjøres på. Veiledning og støtteordninger kan fungere godt så lenge de involverte voksne kan ta imot hjelp.

Barnevernets rolle og plikt er å ta vare på barnet, og ikke de voksne i konflikten. Hva barnevernet mener er det rette for barnet kan være motstridende til det foreldrene selv mener eller synes.

Men barnevernet jobber etter «minste inngreps prinsipp». Dette betyr at de ikke skal benytte seg av unødvendige tiltak. Det er viktig at barnevernet ikke griper inn i situasjoner der det ikke er nødvendig.

Hvis barnet er fysisk eller psykisk utrygt, er det barnevernets rolle og plikt å gripe inn. Barnevernet skal sørge for at ingen barn har det vondt eller lever under utrygge forhold. Derfor blir barnevernets rolle ved rusmisbruk hos foreldre i samlivsbruddsaker å ta vare på barnet, og bare barnet.

Barnets stemme ved samlivsbrudd

En sak som består av både rusmisbruk og samlivsbrudd er alltid betent. Derfor er det viktig å holde fokuset på hva som er de involverte barnas beste. Barnekonvensjonen består av 42 artikler med rettigheter for alle barn under 18 år.

Her står det blant annet at alle barn har rett til beskyttelse og at de skal bli hørt og tatt hensyn til. Dette blir viktig i saker hvor barnets foreldre skal skilles og det er rusmisbruk involvert. Hvis et barn beskyttes i en slik sak kan den løses på en god måte dersom alle parter er lydhøre for hverandre.

Videre står det at barn har rett til både lek, hvile og fritid. I skilsmissesaker og i saker knyttet til rusmisbruk kan det finnes barn som opptrer mer voksent enn andre barn på samme alder. Dette kan være fordi de tar på seg et stort ansvar fordi foreldrene svikter.

Barna skal også ha rett til å si sin mening. Hvis et barn er trygt i en situasjon, og opplever rolige voksne som tar barnet på alvor, vil kanskje barnet tørre å ytre sin mening. Barnet skal kunne uttale seg fritt om skilsmissesituasjonen og rusproblematikk i hjemmet uten at det får konsekvenser for barnet.

Det viktigste er at barnets beste kommer i første rekke. Barnet eller barna er hovedfokuset i saker som involverer barnevernet, rus og foreldre. Det å være barn er en utsatt situasjon. Barnet har ingen mulighet til å forlate en vond situasjon og er helt avhengig av å bli sett, hørt og betrygget av voksne.

Få hjelp så fort som mulig

Hvis du lever i et forhold som er bristende og det er rusproblematikk, kan vi ikke få sagt det klart nok: tør å be om hjelp! Terapi, terapigrupper og andre ordninger som sørger for at du kan få noen å prate med kan være en veldig god start.

Husk å ta vare på deg selv. Men ta en ekstra runde for å sørge for at barna som er involvert i slike saker er trygge og har det bra. Ingen barn skal bli utsatt for vonde voksenkonflikter de ikke har noe med.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Barn og voksne, Rus og avhengighet

Fakta om alkohol og kan en alkoholiker behandles?

Alkoholiker er et begrep som ofte brukes om personer med et problematisk forhold til alkohol. Alkohol er det mest vanlige rusmiddelet som blir brukt i Norge og ellers rundt om i verden. I 2015 oppgav personer i en spørreundersøkelse at de hadde drukket alkohol minst en gang i året, og 36% oppgav at de hadde drukket minst en gang i uken.

Hva er alkohol?

Alkohol er en flytende væske, fermentert av karbohydrater og den blir gjæret eller destillert i prosessen. Øl, vin og sprit er de vanligste alkohol enheter. Selv om alkohol er lovlig å bruke i dag, er det likevel klassifisert som et rusmiddel på lik linje med kokain, amfetamin eller problematisk bruk av legemiddel foreskrevne medikamenter.

Hvordan kan jeg vite om alkohol er et problem for meg?

Start med å svare på fire spørsmål fra en test/screening som heter CAGE. Våre behandlere benytter CAGE som instrument for å kunne avgjøre om alkohol er et problem for våre klienter eller ikke. Svar på følgende CAGE-spørsmål:

Har du noen gang tenkt på å redusere ditt forbruk av alkohol?
Har personer rundt deg irritert deg ved å kritisere ditt drikke mønster?
Har du noen gang fått skyldfølelse av din drikking?
Har du noen gang startet dagen med en drink, for å roe ned nervene eller for å bli bedre fra bakrus?

Om du har svart ja til minst 2 av disse spørsmålene, så er du i en risiko for å ha et problem med alkohol. Det finnes flere screeningtester som også kan bedømme om du har et problem med alkohol, men det beste verktøyet er en “egen diagnose”, dvs. en egen erkjennelse av problemet.

TA TESTEN: ER DU ALKOHOLAVHENGIG?

Ok, så jeg har et alkoholproblem, hva nå?

Det å oppdage og erkjenne at man er i en situasjon som man ikke har kontroll over, er et stort skritt i riktig retning. En ærlig innrømmelse må alltid til, etterfulgt av en handling for å kunne få hjelp med å mestre problemet. Samtidig er det lett å gå i samme fellen, med å tenke at “denne gangen her skal jeg klare det”, eller “om jeg bare gjør slik, så vil dette ordne seg”. Mange har gått i denne fellen, og de har også feilet gang på gang.

Det finnes også flere definisjoner av alkoholisme som det er lett å bli forvirret av. The American Psychiatric Assosiation definerer alkoholavhengighet som en lidelse når det gir konsekvenser på et mellommenneskelig, fysisk, medisinsk, juridisk, eller yrkesmessig plan. Alkoholmisbruk har andre kriterier enn alkoholavhengighet har.

Hva er alkoholisme?

Alkoholisme er en sykdom i hjernens motivasjon og belønningsenter og er karakterisert som en abnormal drikkeadferd som leder til kontrolltap. “Curing”, eller det å “helbrede” alkoholisme handler ikke om viljekraft eller en sterk moral lengre, akkurat som viljekraft ikke kan “helbrede” diabetes eller kreft.

Hvorfor påvirker alkohol forskjellige personer på forskjellige måter?

Personer som har en familiehistorikk av alkoholisme, eller andre avhengigheter er genetisk mer utsatt for å utvikle dette selv. Miljø og oppvekst har også en avgjørende rolle til hvorfor noen blir en alkoholiker og andre ikke. Her snakker vi om trauma fra oppveksten, enten i egen familie, miljø eller begge deler.

Alkohol har dessuten forskjellig virkning fra person til person. Dette har med metabolisme, kroppsstørrelse og hormoner å gjøre. Dette er særlig sant for kvinner, som opplever raskere effekt i form av beruselse, de utvikler avhengighet raskere og utvikler sykdommer relatert til substansmisbruk fortere.

Hvordan påvirker alkohol nevrobiologien?

En menneskelig hjerne inneholder billioner av nerveceller eller det vi kaller nevroner. Hver gang du føler noe, slik som effekten av et hvilke som helst rusmiddel gir deg, så “fyrer” nevroner beskjeder til og fra hverandre. Denne kommunikasjon kalles nevrotransmisjon. I en alkoholiker har denne kommunikasjon gått skjevt/galt. Rollen hjernens kjemi har på en kjemisk avhengig person, er relativt ny innen rusbehandling, men forskningen på akkurat dette vokser raskt og har bekreftet dette en stund nå.

Imens spesifikke rusmidler påvirker spesifikke nevrotransmittere, så påvirker alkohol flere nevrotransmittere samtidig. Alkohol er det eneste rusmiddelet som faktisk gjør dette. Her er en liste over hvordan forskjellige rusmidler påvirker nevrotransmittere i hjernen:

Nicotine – Acetylcholine (ACH)
Amfetamin og kokain – Dopamine (DA)
Marijuana – Endocannabioder (ENCB)
Opiater – Endorphiner (END)
Benzodiazepiner – Gamma aminobutyric (GABA)
LSD – Seretonin (SER)
Alkohol – Glutamate (GLU) + ALLE nevnte ovenfor (!)

Kan en alkoholiker behandles?

Ja! En alkoholiker kan behandles, men det er ikke en “quick fix”, slik som det å behandle en forkjølelse eller influensa. Det kreves langvarig behandling og et godt terapeutisk ettervern i kombinasjon med familieterapi. I tillegg behøver mange å bli kjent med et nytt nettverk som kan forstå problemet og som også jobber med samme løsning som den du har funnet i behandling.

Vårt tilbud for behandling av alkoholavhengighet er både diskret og tidsbesparende. Med behandling fra egen stue kan vi sammen legge opp et behandlingsforløp som passer din timeplan. Les mer om vårt tilbud her.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Rus og avhengighet

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Hvit Jul er Barnas Jul

Finn ledig time hos Terapivakten

Kristian Laake

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Sarah Thowsen

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Line Fleischer Idsøe

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Daniel Sjåvik

Psykolog Spesialist

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Britt Kjelsrud

Gestaltterapeut & Rusterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet