Hvordan forbedre forholdet om våren? 6 ting du kan gjøre idag

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Kristian Laake

Psykolog

Kristian er vår kliniske psykolog som jobber digitalt. Han er opptatt av å møte deg som den du er, med varme, respekt og et ekte engasjement for din utvikling. Kristian har bred erfaring med avhengighet, parforhold og psykisk helse, og skreddersyr samtalene slik at du opplever trygghet, mestring og konkrete endringer i hverdagen – enten du kommer alene eller som par.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Ove Andre jobber digitalt og reiser på hjemmebesøk i Eidsvoll og Ullensaker kommune. Han har spesialisert seg på rus- og avhengighetsproblematikk, traumer og psykisk helse, og tilbyr både profesjonell støtte og personlig forståelse. Med 17 års profesjonell erfaring og egen livserfaring med rusavhengighet, møter han deg med innsikt, trygghet og håp – enten du trenger hjelp selv eller er pårørende.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Ann Christine tilbyr terapi digitalt, hjemmebesøk i Fredrikstad og samtaler på sitt kontor i byen. Hun er gestaltterapeut, yogainstruktør og psykodramatiker med 17 års erfaring. Med helhetlig fokus på hode, kropp og sjel møter hun deg med faglig tyngde og personlig innsikt, og hjelper deg å lande trygt i deg selv, styrke selvfølelsen og bygge et bedre selvbilde.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Sarah Thowsen

Psykolog

Sarah er vår hjertevarme kliniske Psykolog som har sin utdannelse fra det prestisjetunge ELTE Universitetet i Budapest. Hennes lidenskap for psykologien har dype røtter i både hennes personlige og profesjonelle erfaringer. Oppvokst i et hjem der psykiske utfordringer var en del av hverdagen, kjenner Sarah på nært hold usikkerheten og frykten som kan følge med.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Line Fleischer Idsøe

Gestaltterapeut

Line er vår Gestaltterapeut som jobber digitalt, kan komme på hjemmebesøk og har kontor i Oslo. Hun møter deg med varme, tilstedeværelse og dyp forståelse for hvordan stress, avhengighet og relasjoner påvirker livet. Line skaper et trygt rom for refleksjon, hvor du kan finne ro, innsikt og nye muligheter – enten du jobber med personlige utfordringer eller ønsker bedre balanse i hverdagen.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Daniel Sjåvik

Psykolog Spesialist

Daniel er vår spesialist psykolog som arbeider digitalt og reiser på hjemmebesøk i Mo i Rana.
Han møter deg med ro, trygghet og lang erfaring innen traumer, sorg og psykisk helse. Daniel har særlig god erfaring med foreldreveiledning for barn og unge, og skaper et trygt rom hvor du får støtte, forståelse og hjelp til å finne nye løsninger i krevende situasjoner.

Finn ledig time hos Terapivakten

Velg den terapeuten du ønsker å bestille en samtale med

Britt Kjelsrud

Gestaltterapeut & Rusterapeut

Britt er vår gestaltterapeut som jobber digitalt, kan reise på hjemmebesøk i Frogn kommune/Ski/Vinterbro/Ås/Nesodden, og har et kontor for fysiske terapitimer i Oslo.
Hun møter deg med et åpent sinn og nysgjerrighet, uansett hvor du er akkurat nå. Britt brenner for å støtte mennesker på vei ut av vanskelige tider. Hun har egen erfaring med å vokse opp i et dysfunksjonelt hjem, dysfunksjonelle forhold, traumer og kompleks PTSD, medavhengighet og avhengighet, blant annet, og har derfor mye forståelse og innsikt. Hun har erfaring som terapeut med ofre for psykisk vold (som «narsissisme»). Britt støtter deg gjerne i å finne deg selv igjen.

Hvordan forbedre forholdet om våren?

Været blir varmt, fuglene kvitrer og dager blir lengre og lysere. Ja, det er sant: Våren har endelig sprunget frem! Men blomstrer ikke forholdet ditt i takt med naturen? Føler du at du bør gjøre noe for å forbedre forholdet ditt, men du vet ikke nøyaktig hva? Det er viktig å adoptere den holdningen at den eneste personen du virkelig kan forandre er deg selv. Vår er sesongen for nyhet, friskhet og helse. Det er en tid hvor du slipper de usunne vanene du dannet om vinteren, og begynner på nytt med en mer positiv og sunnere livsstil. Våren er den perfekte tiden til å friske opp forholdet ditt.

6 ting du kan gjøre for å forbedre forholdet

1.Snakk med en terapeut
Mange par tror at hvis de ikke kan utvikle seg på egen hånd, så er ikke forholdet riktig i utgangspunktet. Feil. Få mennesker kan være objektive om sine egne relasjoner og egen atferd. Snakk med en skolert og objektiv tredjepart. Parterapi kan hjelpe dere med å se forholdet og utfordringene fra et nytt perspektiv.

2.Fleksibilitet gir dere plass
Et sunt forhold handler om å være fleksibel og åpen for endring. Begge parter må være villige til å tilpasse seg. Hvis forholdet ditt virker stivt, du føler at du eller partneren din ikke er villig til å inngå kompromiss, så er det på tide å kommunisere dine behov og lære å gi hverandre litt plass når det trengs.

3.Ikke gi opp
Et sunt forhold må kunne bestå tidstesten og fortsette å gå gjennom det gode med det dårlige. Dette betyr ikke at det ikke kommer til å bli diskusjoner og krangler. Små argumenter kan faktisk være sunt for forholdet ditt. De lærer deg ting om deg selv og din partner. I tillegg hjelper de dere med å vokse nærmere hverandre. Bare vær sikker på at kranglene dine blir samvittighetsfrie. Hvis du beveger deg inn i et veldig personlig og tøft territorium er det vanskelig å trekke tilbake senere.

4.Tenk på hvordan du reagerer
Er det en sunn balanse i forholdet ditt? Deler dere begge beslutningsprosessen jevnt? Er det gjensidig tillit og gjensidig respekt? Uten balanse i et forhold kan en følelse av urettferdighet krype inn og etterlate følelser av bitterhet. Dette kan spise bort på forholdet ditt. Tenk på hvordan du reagerer i forholdet ditt, er du rettferdig mot partneren din? Er han/hun rettferdig mot deg? Å uttrykke disse følelsene og finne balanse er et tegn på et sunt forhold.

5.Gjør mer sammen
Får forholdet ditt hjertet ditt til å slå raskere? Får du sommerfugler av å tenke på partneren din? Mens disse tingene er viktige, er de ikke det samme i alle forhold, og ikke alle føler det. Men et sunt forhold kan ikke leve uten kjærlighet. Har du fortsatt den kjærlige følelsen for din partner? Gir du ditt forhold den sunne næringen det trenger for å vokse og bli sterkere? Det trenger ikke å være champagne og roser hele tiden, men jobber du med forholdet ditt? Gjør ting for å få din partner til å føle seg elsket og verdsatt. Gjør de det samme for deg? Ikke alle er gode på hele romantikk-tingen, men det er flere måter å si jeg elsker deg på enn bare å dukke opp med en boks med sjokolade.

6.Slå av telefonen – snakk sammen hver dag
Vi er i en alder av teknologi. Selv om teknologien har utviklet seg til noe av en nødvendighet for de fleste, er det viktig for forholdet ditt å koble av fra tid til annen. Koble fra mobiltelefonen, TVen, Internett, alt som forårsaker distrahering fra kvalitetstid med partneren din. Spis middag ved bordet, spill et brettspill, gå ut for litt frisk luft eller bare sitt og snakk om livet – selv om du bare kan klare en natt i uken. Det er ingen erstatning for å lage nye, morsomme minner sammen, eller bruke tid på å mimre om tidligere minner. Det er i denne tiden når dere er koblet fra alt annet du virkelig kan engasjere deg med den andre, og kan huske hvorfor du startet dette partnerskapet i utgangspunktet. Hvert forhold opplever oppturer og nedturer. Det krever arbeid for å opprettholde et godt partnerskap, spesielt når begge parter blir litt for komfortable med hverdagsrutinen.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.

tera.jobcvpro.com/

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

Relaterte artikler

Psykisk vold i nære relasjoner – tegn, konsekvenser og veien til hjelp

Når noe føles galt, men ikke synes utenpå

Du kjenner det kanskje som en klump i magen før partneren kommer hjem. Eller som en konstant skanning av stemninger, der du tilpasser ordene dine, planer og til og med ansiktsuttrykk for å unngå noe du ikke helt kan sette ord på. I terapirommet beskriver mange en følelse av å gå på eggeskall – en uro som aldri helt slipper taket.

Noen begynner å tvile på egen hukommelse. Andre føler seg «gale» eller «for mye» uten å forstå hvorfor. Psykisk vold i nære relasjoner er ofte usynlig utenfra. Den skjer i rommet mellom to mennesker som deler hverdager, barn, økonomi og historie. Nettopp fordi volden skjer i relasjoner til mennesker man er glad i eller avhengig av, blir den vanskelig å gjenkjenne.

La oss være tydelige: Psykisk vold er alvorlig vold, på linje med fysisk vold og seksuelle overgrep, selv om den ikke etterlater blåmerker. Det finnes håp. Det er mulig å forstå mønstrene, bryte dem og få hjelp. Terapivakten tilbyr profesjonell støtte til både voldsutsatte og pårørende.

Hva er psykisk vold i nære relasjoner?

Psykisk vold er når noen bruker stemme, kroppsspråk og ord på en måte som krenker, skader, truer og kontrollerer andre. Det handler ikke om enkeltstående krangler, men om systematisk bruk av makt for å dominere, skape frykt og gradvis bryte ned selvfølelsen til den som utsettes.

Psykisk vold kan manifestere seg gjennom kontroll, manipulasjon og stadig kritikk, og kan være vanskelig å gjenkjenne fordi den ikke etterlater fysiske spor. Den rammer alle kjønn, men kvinner utgjør 70-80 prosent av ofrene ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiske erfaringer.

Vold i nære relasjoner kan foregå på ulike måter, enten episodisk eller som en konstant underliggende trussel, og kan inkludere både fysisk og psykisk vold. Fysisk vold er handlinger som forårsaker fysisk skade eller smerte, og kan inkludere slag, spark, kvelertak, eller trusler med våpen. Seksuell vold omfatter alle former for tvang til seksuelle handlinger eller uønsket seksuell kontakt, inkludert voldtekt. Æresrelatert vold er en form for vold som utøves for å beskytte familiens ære, og kan inkludere fysisk vold, trusler og tvangsekteskap.

Forskjellen mellom psykisk vold og «bare» konflikt

Alle par og familier har konflikter. Forskjellen ligger i maktbalansen:

Vanlig konflikt	Psykisk vold
Uenighet om husarbeid	Trusler hvis du ikke gjør som partneren vil
Kritikk av en handling	Angrep på person: «Du er ingenting»
Diskusjon med kompromiss	Straffende taushet i dager
Gjensidig respekt	Ensidig frykt

I Terapivakten jobber vi klinisk med å skille mellom vanlig samlivskonflikt og reell vold. Konflikter løses uten frykt. Voldsmønstre forsterkes over tid.

Typer psykisk vold vi ofte ser i terapirommet

De vanligste formene vi møter:

Nedsettende kommentarer: «Du er feit og stygg»
Ydmykelser: «Alle ler av deg»
Sårende «spøker»: «Du er for dum til å klare det selv»
Kontrollerende sjalusi: «Hvor er du? Hvem ringer?»
Isolasjon: «Ikke prat med familien din»
Trusler: «Jeg tar livet av meg hvis du drar»
Skyld og skam: «Det er din feil jeg er sint»
Barn brukt som våpen: «Barna hater deg»

Materiell vold er handlinger rettet mot gjenstander eller inventar, og kan skape frykt for fysisk vold hos den som utsettes. Mange kjenner det først som «uro» før de kan kalle det vold.

Tegn på psykisk vold – sjekkliste for deg som er i tvil

Det er normalt å spørre seg «er jeg utsatt for vold?» før man tør å bruke ordet. Mange vi møter i Terapivakten beskriver at de endrer atferd for å unngå utbrudd, sensurerer seg selv, eller stadig unnskylder utøver.

Spør deg selv:

Prioriterer du partnerens reaksjoner over egne behov?
Endrer du planer for å unngå sinne?
Blir du overvåket gjennom telefon eller sosiale medier?
Opplever du konstant kritikk?
Er du isolert fra venner og familie?
Føler du skam eller skyld i forholdet?
Unnskylder du ofte utøverens oppførsel?

Ett punkt alene betyr ikke nødvendigvis vold. Flere tegn over tid styrker mistanken. Hvis du kjenner deg igjen, bør du snakke med noen du stoler på.

Typiske psykiske og kroppslige reaksjoner

Den som utsettes for vold kan oppleve en økt følelse av frykt og usikkerhet, og kan utvikle strategier for å unngå vold, noe som kan føre til en tilstand av konstant beredskap.

Vanlige symptomer inkluderer:

Søvnforstyrrelser
Angst og uro
Depressive symptomer
Konsentrasjonsvansker
Magesmerter før partneren kommer hjem
Skvetter av små lyder

Dette er normale reaksjoner på unormale situasjoner. Nervesystemet går i kamp-flukt-frys-modus og «skrus ikke av» når trusselen er konstant.

Nervesystemet som aldri får hvile

Når du lever med psykisk vold, blir nervesystemet ditt programmert til å være i konstant beredskap for å overleve. Dette kan føre til dype spor i både kropp og sinn som ikke forsvinner selv om den ytre trusselen opphører.

Du finner videoundervisninger om hvordan kroppen lagrer slike erfaringer og hvordan du kan finne trygghet igjen i vårt Fagbibliotek.

Tegn hos barn som lever med psykisk vold hjemme

Barn regnes som utsatt for vold også når de «bare» er vitne til psykisk vold mellom voksne.

Tegn vi ofte ser:

Overdrevent tilpasningsdyktige barn, «små voksne»
Konsentrasjonsvansker og uro
Søvnvansker og magesmerter
Skyldfølelse for ikke å ha «passet på» de voksne

Barn lærer å skanne stemninger og gå på eggeskall. Volden må opphøre for at barn skal få trygg utvikling.

Kontroll, gaslighting og usynlige lenker

De mest sentrale kontrollmekanismene vi ser ved psykisk vold inkluderer negativ sosial kontroll, overvåking, sjalusi og økonomisk kontroll. Digital vold inkluderer trusler, trakassering og stygge beskjeder via meldinger, samt overvåking gjennom sosiale medier.

Former for kontroll i hverdagen

Kontroll kan handle om:

Hvem du kan være sammen med
Hva du kan ha på deg
Tilgang til penger
Kontroll av telefon og meldinger

Dette forkles ofte som «omsorg»: «Jeg er bare sjalu fordi jeg er glad i deg.» Over tid utvikler det seg til full kontroll – dette er vold, ikke kjærlighet.

Gaslighting: når du begynner å tvile på deg selv

Gaslighting er en form for psykisk vold der en person gradvis får den andre til å tvile på sin egen dømmekraft eller virkelighetsoppfatning.

Eksempler:

Hendelser blir benektet: «Det skjedde ikke»
«Du innbiller deg»
Partner gjemmer ting og skylder på din «dårlige hukommelse»
Tidligere avtaler omskrives

Gaslighting henger sammen med indre ubalanse hos både utøver og utsatt, og kan utløse forvirring og skam. Et utenforblikk fra terapeut, venn eller familie kan være avgjørende.

Hvorfor blir man værende i en voldelig relasjon?

Spørsmålet «hvorfor går du ikke?» treffer ofte feil og skaper mer skam. Mange som er utsatt for vold i nære relasjoner opplever ambivalens når de vurderer å forlate forholdet, da de ofte har sterke følelsesmessige bånd til voldsutøveren.

Årsaker inkluderer:

Traumebinding og håp om endring
Økonomisk avhengighet
Frykt for å miste barna
Lojalitet og felles historie

Å bli værende er ikke svakhet. Det er resultat av komplekse faktorer. Det er mulig å bryte, men det krever plan, støtte og ofte profesjonell hjelp.

Voldssirkelen – fra spenning til «honeymoon»

Mange som opplever vold i nære relasjoner beskriver en syklus av vold, der episoder med vold etterfølges av perioder med anger og kjærlighet, kjent som reparasjonsfasen.

Sirkelen har fire faser:

Spenningsfase: Hypervigilans, tilpasning
Utbrudd: Voldsepisode
Anger/kjærlighet: Løfter om endring
Ro: Håp om at det varer

Den utsatte lærer å lese humør og håper «den gode siden» skal vare. I terapi møter vi ofte veksling: «Det var ille, men nå er det ganske bra.»

Håp, skam, barn og økonomi som lenker

Det er vanlig at voldsutsatte føler skam og skyld for volden de opplever, noe som kan hindre dem i å søke hjelp eller forlate forholdet. Mange voldsutsatte opplever at trusler om alvorligere vold, spesielt i bruddsituasjoner, kan være en betydelig hindring for å forlate forholdet.

Andre faktorer:

Håp om at partner skal endre seg
Kulturelt press mot brudd
Ønske om at barna skal ha to foreldre
Felles gjeld og avhengighet av partnerens inntekt

I Terapivakten hjelper vi klienter å kartlegge disse faktorene for å bygge realistiske og trygge endringsplaner.

Konsekvenser av psykisk vold – for kropp, psyke og relasjoner

Langvarig eksponering for vold kan føre til en nedbrytning av selvbildet, der den voldsutsatte kan oppleve lav selvfølelse og hjelpeløshet. Tilfriskning handler om mer enn symptomreduksjon – det handler om å bygge et nytt, tryggere liv.

Psykiske følger – angst, depresjon, traumer og avhengighet

Vold kan føre til en rekke psykiske plager, inkludert depresjon og angst, og øker risikoen for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Mange rapporterer om følelser av skam og skyld, noe som kan forverre deres psykiske helse og føre til isolasjon.

Dette kan vise seg som:

Alkohol etter barna har lagt seg
Overjobbing eller gaming
Overspising eller selvskading

Når rus blir en overlevelsesstrategi

Vi ser ofte at personer som er utsatt for psykisk vold, utvikler et avhengighetsmønster for å døyve angst og traumeminner. I slike tilfeller er det avgjørende at behandlingen ikke skiller mellom rusen og traumet.

Vårt fagprogram TBAT (Traumebevisst avhengighetsterapi) er utviklet nettopp for å gi helhetlig hjelp der rus og traumer behandles som to sider av samme sak. Ved å integrere disse feltene, tettes gapet som ofte oppstår i det tradisjonelle hjelpeapparatet.

Les mer om fordelene med integrert behandling av rus og traumer her.

Fysiske symptomer og somatiske plager

Langvarig stress påvirker kroppen:

Muskelspenninger og hodepine
Magesmerter
Søvnvansker og utmattelse

WHO-forskning viser økt risiko for hjerte- og karsykdommer ved langvarig vold. Mange oppsøker først fastlege for kroppslige plager.

Relasjonelle sår – tillit, grenser og nye forhold

Psykisk vold påvirker evnen til å stole på andre og sette grenser. Noen blir overforsiktige og isolerte. Andre søker seg til nye relasjoner med lignende voldsmønstre fordi det kjennes «kjent».

Tilfriskning i Terapivaktens perspektiv handler om å reparere relasjonen til både seg selv og andre.

Få hjelp: Konkrete steg du kan ta nå

Ingen skal stå alene i vold i nære relasjoner. Å be om hjelp er tegn på styrke.

Akutt fare og sikkerhet

Ved fare for liv og helse: Ring 112 umiddelbart.

02800: Lokalt politidistrikt ved ikke-akutte bekymringer om vold og overgrep
Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) er en døgnåpen telefonlinje for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt

Krisesentre i Norge tilbyr beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. De gir også medisinsk hjelp og juridisk veiledning.

Sikkerhetstips:

Ha kopi av viktige dokumenter
Avtale kodeord med en venn
Plan for flukt hvis situasjonen eskalerer

Profesjonell hjelp og behandling

Fastlegen kan være en viktig støttespiller for voldsutsatte, da de har taushetsplikt og kan gi råd, henvise til behandling og hjelpe med å dokumentere skader.

Terapivakten arbeider med voldsutsatte, pårørende og noen ganger også utøvere gjennom traumeinformert terapi. Vi vurderer alltid familiesystemet, indre ubalanse og eventuelle avhengighetsmønstre som del av behandlingsplanen.

Ta kontakt med Terapivakten for en uforpliktende vurderingssamtale.

Hjelp for pårørende – når noen du er glad i er utsatt for vold

Å være pårørende kan føles maktesløst. Konkrete råd:

Lytt uten å dømme
Unngå «hvorfor går du ikke?»
Tilby praktisk hjelp
Del informasjon om hjelpetilbud
Ta egen uro på alvor

Pårørende kan også få veiledning og terapi hos Terapivakten.

Veien videre: Tilfriskning, grenser og nye relasjoner

Tilfriskning er en prosess: fra kaos og akutt krise, via stabilisering og bearbeiding, til gjenoppbygging av identitet, grenser og relasjoner. Forskning viser at 70-80 prosent oppnår betydelig symptomreduksjon etter traumeinformert behandling.

Første steg du kan ta i dag:

Skriv ned hendelser i en trygg dagbok
Snakk med én person du stoler på
Kontakt fastlege eller Terapivakten
Undersøk krisetilbud i ditt område
Ring VO-linjen 116 006 for råd og veiledning

Ingen fortjener å leve i frykt. Det finnes støtte til å komme seg videre. Kontakt Terapivakten for profesjonell hjelp – det første steget er ofte det vanskeligste, men du trenger ikke ta det alene.

Vanlige spørsmål og svar om Psykisk vold i nære relasjoner

Hva er tegn på psykisk vold?

Tegn på psykisk vold kan være vanskelig å oppdage fordi de ikke etterlater fysiske merker, men de setter dype spor i den som utsettes. I terapirommet ser vi ofte at personer beskriver en følelse av konstant uro, frykt eller skam. De kan oppleve:

– At de stadig tilpasser seg for å unngå sinne eller utbrudd
– At de blir overvåket eller kontrollert, for eksempel gjennom telefon og sosiale medier
– At de opplever nedsettende kommentarer, ydmykelser eller trusler
– At de isoleres fra venner og familie
– At de begynner å tvile på egen hukommelse og virkelighetsoppfatning (gaslighting)
– At de føler skyld og skam for det som skjer
– Fysiske symptomer som søvnproblemer, magesmerter og angst

Flere av disse tegnene over tid styrker mistanken om psykisk vold. Det er viktig å ta disse opplevelsene på alvor og søke støtte.

Hva innebærer vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner omfatter alle former for vold som skjer mellom personer som har en tett tilknytning, som partnere, foreldre og barn, søsken eller andre familiemedlemmer. Vold kan være fysisk, psykisk, seksuell, materiell eller økonomisk, og ofte forekommer flere former samtidig.

I slike relasjoner er det en særlig sårbarhet fordi det forventes trygghet, omsorg og støtte. Når vold oppstår i disse relasjonene, kan det skape dype traumer og undergrave grunnleggende tillit. Vold i nære relasjoner kan også inkludere æresrelatert vold og kjønnslemlestelse, som ofte er knyttet til kulturelle normer og sosial kontroll.

Den psykiske volden kan være latent – en konstant trussel eller frykt for ny vold – som påvirker både den utsatte og familiens dynamikk. Dette gjør det ekstra vanskelig å bryte ut eller søke hjelp.

Kan man anmelde en person for psykisk vold?

Ja, det er mulig å anmelde psykisk vold, men det kan være utfordrende å dokumentere siden den ikke etterlater fysiske spor. Politiet kan likevel ta slike anmeldelser alvorlig, spesielt når psykisk vold ledsages av trusler, kontroll eller annen form for overgrep.

Det er viktig å samle bevis, som meldinger, e-poster, lydopptak eller vitneutsagn fra familiemedlemmer eller venner som har observert volden. Fastlegen kan også dokumentere psykiske og fysiske symptomer som følge av volden.

Ved mistanke om psykisk vold bør man kontakte politiet eller andre hjelpeinstanser for veiledning om hvordan man kan gå frem. Profesjonell hjelp kan også støtte i å kartlegge situasjonen og sikre at den utsatte får nødvendig beskyttelse.

Hva skal til for å dømmes for psykisk vold?

For å bli dømt for psykisk vold må det bevises at handlingene har vært gjentatte og systematiske, og at de har hatt en skadelig effekt på den som er utsatt. Det kreves dokumentasjon på at volden har vært rettet mot en person for å true, kontrollere eller skade vedkommende.

Retten vurderer både direkte bevis og den opplevde virkeligheten til den utsatte, inkludert vitneforklaringer og eventuelle fysiske eller psykiske følger. Det er også relevant om volden har ført til at den utsatte har blitt påført frykt, isolasjon eller andre alvorlige belastninger.

Dømmekraften hviler på en helhetsvurdering, og det er viktig at den utsatte får støtte til å dokumentere og formidle sin opplevelse. Tidlig intervensjon og profesjonell hjelp kan også forebygge ny vold og styrke rettsprosessen.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Lidelser og psykisk helse, Parforhold

Psykisk vold i parforhold – Konsekvenser | Terapivakten.no

Hvordan oppleves psykisk vold i parforhold?

Psykisk vold i parforhold kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Ved noen tilfeller kan det hende man ikke engang legger merke til at man blir utsatt for psykisk terror i parforholdet. Overgriperen kan være god på å kamuflere sine psykiske overgrep eller utøve manipulasjon i parforholdet.

Mange som kontakter oss for samtaleterapi eller terapi online, forteller at de lenge har levd i et destruktivt parforhold uten å forstå hva de egentlig ble utsatt for.

Det er viktig å anerkjenne at all vold, enten den er fysisk eller psykisk, kan være ødeleggende. All vold handler ikke bare om fysiske handlinger, men kan også være skjult og psykisk.

Et destruktivt parforhold kan virkelig ødelegge deg som person. Men når bør man avslutte et forhold, før det går for langt? Les videre for å finne ut nettopp dette og om du har blitt utsatt for psykisk vold i ditt parforhold

Hva er psykisk vold i parforhold?

Psykisk vold er en form for vold som ofte er vanskelig å oppdage, både for den som er utsatt og for omgivelsene. I motsetning til fysisk vold, setter ikke psykisk vold alltid synlige spor, men den kan være minst like ødeleggende. Psykisk vold kan innebære alt fra trusler, nedsettende ord og kontroll, til isolasjon fra venner og familie. Slike handlinger kan føre til sterke følelser av skyld, skam, frykt og fortvilelse hos den som rammes.

Mange opplever at det er vanskelig å forstå hva som skjer, og det kan ta tid før man vet hva man skal se etter. Det er derfor viktig å være oppmerksom på tegn som kontroll, trusler og nedverdigende ord i parforholdet. Å kjenne igjen psykisk vold er første steg mot å få hjelp og beskytte seg selv mot videre skade.

Mange velger å søke hjelp hos psykolog på nett eller online psykolog for å få støtte i denne prosessen.

Tegn på psykisk vold i parforhold

Noen tegn på psykisk vold i parforhold er nokså klare og tydelige å se. De er kanskje ikke enkle å se for offeret i et destruktivt forhold, men spesielt for personer som er del av andre nære relasjoner. Noen ganger er den psykiske voldelige partneren spesielt angripende i andres nærvær, mens andre ganger foregår det kun bak lukkede dører. Det finnes visse kjennetegn på psykisk vold, som kontroll, manipulasjon og maktutøvelse.

Typiske trekk ved psykisk vold i parforhold:

Ytrer alltid kritiske bemerkninger på sin partners atferd eller prestasjoner.
Partneren er verbalt slem og utsetter sin partner for svært skremmende opplevelser.
Straffer sin partner for noe de ikke kan noe for, som kronisk sykdom eller annet.
Nekter sin partner omgang med familie eller venner, slik at han eller hun blir sosialt isolert.
Har en truende adferd og kommer med trusler om straff for visse handlinger eller ytringer.
Anklager partneren sin for usanne påstander, noen ganger fordi de selv har gjort noe de ikke skulle.
Påfører offeret en følelse av lav verdi og utrygghet, slik at offerets følelse av egenverdi og trygghet svekkes.

Fraværende adferd og emosjonell neglisjering i parforhold

Tegn man kanskje ikke alltid legger merke til, men som kan være minst like destruktivt for parforholdet, kan være alt en partner ikke sier eller ikke gjør. Når en person ikke får dekket sine psykiske og emosjonelle behov, kan dette være svært ødeleggende for psyken. Spesielt når disse behovene ikke blir tilfredsstilt fra sin egen partner. Barn som vokser opp i hjem med psykisk vold, kan få problemer med selvbilde og sosial tilpasning. Mennesker som utøver psykisk vold bruker ofte manipulasjon og kontroll for å skade andre.

Mange som opplever dette, søker etter hjelp via samtaleterapi eller familie terapeut for å bearbeide sine erfaringer.

Eksempler på emosjonell neglisjering i parforhold:

Gir ikke sin partner oppmerksomhet og kanskje ignorerer han eller henne fullstendig.
Viser ikke sin partner kjærlighet og anerkjennelse, verken med ord eller handlinger.
Manipulerer sin partner ved å alltid legge skyld på han eller henne, og tar aldri ansvar selv.
Ser ikke sin partners verdi.
Viser ikke sin partner tillit og tror ikke på det han eller hun sier.

Psykisk vold fører til psykiske lidelser

Disse plagene kan inkludere angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), lav selvfølelse og en generell følelse av håpløshet. Psykisk vold i forhold kan føre til at den utsatte føler seg fanget i en ond sirkel av skyld og skam, noe som gjør det vanskelig å søke hjelp eller bryte ut av forholdet. Mange opplever også at deres evne til å stole på andre blir svekket, noe som kan påvirke fremtidige relasjoner negativt.

Det er viktig å forstå at psykisk vold ikke bare skader den mentale helsen, men også kan ha fysiske konsekvenser som søvnproblemer, hodepine og kronisk stress. Stresset som oppstår som følge av å være utsatt for vold, kan også føre til alvorlige helseproblemer over tid. Derfor er det avgjørende å anerkjenne de ulike formene for psykisk vold og hvordan de kan påvirke både kropp og sinn.

Å søke hjelp tidlig kan gjøre en stor forskjell. Gjennom terapi, enten det er via videosamtaler eller fysisk oppmøte, kan man få støtte til å bearbeide traumene og styrke sin egen mestringsevne. Terapeuter kan også gi råd om hvordan man kan sette grenser og håndtere situasjoner hvor makt og kontroll utøves i forholdet. Det finnes flere former for støtte, inkludert hjelp fra nasjonale kunnskapssentre som spesialiserer seg på vold og traumatisk stress.

For eksempel kan man lære teknikker for å håndtere angst og stress, samt få veiledning i hvordan man kan bygge opp sitt sosiale nettverk igjen. Det er også viktig å vite at man ikke er alene, og at det finnes flere som har vært utsatt for lignende situasjoner og kommet seg videre. Å dele sin historie kan være et viktig skritt mot helbredelse og en bedre fremtid.

Om du eller noen du kjenner er utsatt for psykisk vold, er det viktig å søke hjelp og råd så tidlig som mulig. Å sette ord på opplevelsene og få støtte fra både profesjonelle og nære kan bidra til å bryte isolasjonen og redusere de skadelige effektene av volden. Husk at det alltid finnes håp og muligheter for å gjøre en endring i livet.

Mulige konsekvenser av psykisk vold

Angst og depresjon
Lav selvfølelse og skam
Traumer
Stress og uro
Sosial isolasjon
Identitetsforvirring

Noen beskriver det som at hele personligheten blir endret over tid. Du kan miste deg selv. Dette skjer fordi den psykiske volden gradvis bryter ned din selvtillit og selvbilde, slik at du til slutt tviler på dine egne tanker, følelser og vurderinger. Mange opplever at de blir isolert fra venner og familie, noe som gjør det enda vanskeligere å se situasjonen klart. Kontinuerlig kritikk, guilt-tripping og manipulasjon kan føre til at du føler deg fanget og maktesløs i forholdet.

Viktigheten av å oppdage tegn på psykisk vold i parforhold tidlig

Det er derfor viktig å kjenne igjen disse tegnene tidlig og søke hjelp. Ved å snakke med noen du stoler på, eller en profesjonell terapeut, kan du få støtte til å forstå hva som skjer og finne veien videre. Det er også vanlig at psykisk vold fører til økt stress, angst og depresjon, noe som kan påvirke både din mentale og fysiske helse negativt. Å bryte ut av et voldelig forhold kan være vanskelig, men det er mulig med riktig støtte og hjelp.

Rusmisbruk som flukt fra psykisk vold

I noen tilfeller tyr mennesker til alkohol eller rusmidler som en måte å flykte fra smerten. Dette er dessverre en strategi som ofte forverrer situasjonen. Rusmisbruk i kombinasjon med psykisk vold skaper et enda mer destruktivt mønster.

Støtte fra familie og venner er avgjørende

For deg som pårørende er det viktig å møte personen med tålmodighet, støtte og forståelse – ikke dømme eller presse dem. Mange har god hjelp av å starte med terapi online, der de kan få støtte i trygge omgivelser hjemmefra.

Når bør du avslutte et forhold preget av psykisk vold?

Et destruktivt forhold skader både deg selv og livet ditt utenfor parforholdet. Selv om det kan være vanskelig, bør du vurdere å avslutte forholdet så snart du merker at det preges av kontroll, frykt eller psykisk vold.

Hvis begge ønsker endring, kan parterapi på nett noen ganger være et alternativ. Men ved vold eller alvorlig manipulasjon er det viktigste å beskytte deg selv først.

Få hjelp til å avslutte et destruktivt forhold

En erfaren terapeut, enten gjennom samtaleterapi eller online psykolog, kan hjelpe deg å forstå hva du står i – og støtte deg gjennom prosessen med å bryte ut. Terapeuten kan gi deg verktøy for å gjenkjenne mønstre av psykisk vold og hjelpe deg med å styrke din egen selvfølelse og mestringsevne. Gjennom samtaler kan du få hjelp til å sortere tanker og følelser, slik at du lettere kan ta gode beslutninger for deg selv og din fremtid.

I tillegg kan profesjonell hjelp bidra til å bryte isolasjonen som ofte følger med psykisk vold, og gi deg trygghet i en vanskelig situasjon. Mange opplever også at det å dele sin historie med en utenforstående kan være en viktig del av helingsprosessen. Uansett hvor du befinner deg i prosessen, er det viktig å huske at du ikke er alene, og at det finnes hjelp å få.

Vanlige spørsmål og svar om psykisk vold i parforhold

Hvordan vet jeg om jeg er utsatt for psykisk vold?

Hvis du føler deg konstant utrygg, kritisert eller kontrollert i forholdet ditt, kan dette være tegn på psykisk vold. En psykolog på nett kan hjelpe deg å sortere tankene.

Kan terapi online hjelpe ved psykisk vold?

Ja, mange finner det trygt å starte med en psykolog videosamtale, spesielt hvis de ikke ønsker å møte opp fysisk.

Hva gjør jeg hvis partneren min nekter å innrømme volden?

Fokuser på din egen sikkerhet og ditt velvære først. Du trenger ikke partnerens anerkjennelse for å søke hjelp.

Hvor raskt kan jeg få hjelp hos Terapivakten?

Hos oss kan du få time innen 48 timer – enten du ønsker terapi online, kontortime samtaleterapi på kontor i Oslo.
No schema found.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Parforhold

Symptomer på pornoavhengighet – sjekk om du er pornoavhengig

Svært ofte snakker både helsepersonell og folk flest om sexavhengighet og pornoavhengighet som om det er samme lidelse. Dette skyldes at de to avhengighetstypene ofte opptrer sammen, uten at det nødvendigvis alltid stemmer. I denne artikkelen vil vi derfor rette oppmerksomheten mot pornoavhengighet alene.

Sex og pornografi er en helt normal del av manges liv. For noen kan det derimot ta overhånd og man kan miste fokus på hvor mye porno det er sunt å se. Her skal vi se på hvilke symptomer pornoavhengighet kan gi og hvilke konsekvenser det kan få i ditt liv. Les videre for å finne ut mer og sjekk om du er avhengig av porno.

Pornoavhengighet er et økende problem

Pornoavhengighet er et problem som er økende. Dette skyldes i stor grad lett tilgang til gratis porno på nettet. Alle kan finne et stort utvalg av svært variert pornografisk material, fra lett sex til røff sex med bare noen tastetrykk. Noen klarer å komme inn på enda mer spesielle nettsider hvor de kan se ulovlig pornografi, i det såkalte ”dark web”. Hvis du først sliter med pornoavhengighet, har du mye å velge blant. Det er mulig å sitte i timevis og bare bla igjennom gratis filmer, bilder og historier. Etter hvert vil du kanskje også begynne å betale for å få tilgang til nettsider med pornografisk innhold og tilgangen øker enormt. Det samme gjør selvsagt utgiftsnivået.

Ta testen: Er du pornoavhengig?

Effekten pornoavhengighet har på livet ditt

De som lager pornofilmer og bilder, selger i utgangspunktet en fantasi. Dette er som regel svært vakre kvinner. Når kameraene slås av, tas sminken av og skuespillerne har like stor komplekser for kroppen sin som vi andre har. Dårlig selvtillit og dårlig selvbilde samt manglende selvrespekt er gjerne resultatet. Noen vil også begynne å se seg om etter den ”perfekte” partneren, en som oppfyller den standarden som porno setter. Videre kan for mye porno føre til at du får et urealistisk bilde på hva som er god eller normal sex. Du kan begynne å presse din partner, hvis du har en, til å prøve ting som partneren ikke er komfortabel med. Alt i den tro at du vil få en opplevelse som du ser på dataskjermen.

Slike urealistiske krav til en partner eller til hva du selv skal prestere, kan ødelegge intimiteten i forholdet. Det er sjelden at man kan nå opp til prestasjonene til skuespillere.

Det er også tidkrevende å se på porno. Du skal finne porno du liker, finne ny porno og se pornoen. Resultatet er at du tilbringer timer foran skjermen når du heller skulle gjort andre ting. Etter hvert er behovet for å se porno blitt så stort at du drar tidlig fra jobben, ikke dukker opp i familiesammenkomster eller kutter ut andre vanlige aktiviteter med venner og familie.

Hva er symptomene på pornoavhengighet?

Det finnes flere symptomer på pornoavhengighet og ikke alle vil kjenne seg igjen i de samme symptomene. Samtidig vil problemet være svært variert fra person til person. Det du må huske er at det ikke er noe galt i å se porno. Det er først når det går ut over livet ditt og relasjonene du har, at det blir en utfordring i hverdagen. Her er noen faretegn og symptomer på pornoavhengighet inkluderer:

Å ikke klare å stoppe å se på porno, på tross av iherdige forsøk på å stoppe
Å lengte etter, føle et sterkt behov for å se på porno
Bli sint, gretten og irritabel hvis noen avbryter deg når du ser på porno eller hvis du hadde planlagt å se på porno
Å holde pornotittingen skjult for dine nærmeste
Føle at du lever et dobbeltliv eller har et hemmelig liv som bare du kjenner til
Fortsette å se på porno selv etter at du har opplevd negative ringvirkninger, slik som at forhold har blitt brutt, m.m.
Glemme tiden når du ser på porno. Miste kontrollen over hvor mye tid du bruker på porno
Begynne å søke etter mer ekstrem porno, se større mengder for å oppleve samme gleden

Sjekk om du er avhengig av porno

Det er ikke alle symptomer som passer like bra på alle. Hvis du selv opplever at du bruker for mye tid på porno eller de nærmeste sier at du gjør det, bør du ta det på alvor. Ved å oppsøke hjelp kan du finne ut hvor stort problemet er. Videre kan du også få hjelp til å komme deg ut av avhengigheten og igjen få kontroll over hvordan du bruker tiden din.

Tenk over utsagnene nedenfor. Hvor mange stemmer delvis eller helt for deg og ditt forhold til porno:

Jeg føler meg ofte maktesløs ovenfor trangen til å se på porno
Jeg bruker ofte mer tid eller penger på porno enn jeg hadde tenkt
Jeg har flere ganger forsøkt å begrense tiden jeg bruker på porno eller stoppe å se på porno. Jeg har ikke lykkes
Jeg bruker en vesentlig del av tiden min på å se på porno, tenke på porno eller gjøre ting som gir meg tilgang til porno
Jeg forsømmer famile, sosiale hendelser eller jobbmuligheter for å se på porno
Jeg fortsetter å se på porno på tross av negative konsekvenser
Jeg føler meg stresset, urolig eller irritabel hvis jeg ikke har muligheten til å få tilgang til porno

Løsningen på pornoavhengighet handler ikke bare om viljestyrke

Er du blitt avhengig av noe, kan det være utfordrende å løse dette problemet på egenhånd. Det handler ikke bare om å være viljesterk, men også om å finne gode verktøy du kan ta med deg i hverdagen. De aller fleste som prøver å redusere timene med pornokikking på egen hånd, vil mislykkes. Derfor er det viktig at man tar dette problemet på alvor og oppsøker profesjonell hjelp. Vi kan hjelpe med rådgiving og på å finne gode behandlingsalternativer tilpasset deg og ditt liv.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Barn og voksne, Familieterapi, Lidelser og psykisk helse, Parforhold, Rus og avhengighet, Rusmiddeltesting, Sex og pornoavhengighet

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Er du eksisterende klient?

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Hvordan forbedre forholdet om våren?

Finn ledig time hos Terapivakten

Kristian Laake

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Sarah Thowsen

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Line Fleischer Idsøe

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Daniel Sjåvik

Psykolog Spesialist

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Britt Kjelsrud

Gestaltterapeut & Rusterapeut

Din behandler

Velg tjeneste