utbrenthet og psykiske plager - Sliten og stresset? Slik kan utbrenthet påvirke din psykiske helse

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

Relaterte artikler

Symptomer på pornoavhengighet – sjekk om du er pornoavhengig

Svært ofte snakker både helsepersonell og folk flest om sexavhengighet og pornoavhengighet som om det er samme lidelse. Dette skyldes at de to avhengighetstypene ofte opptrer sammen, uten at det nødvendigvis alltid stemmer. I denne artikkelen vil vi derfor rette oppmerksomheten mot pornoavhengighet alene.

Sex og pornografi er en helt normal del av manges liv. For noen kan det derimot ta overhånd og man kan miste fokus på hvor mye porno det er sunt å se. Her skal vi se på hvilke symptomer pornoavhengighet kan gi og hvilke konsekvenser det kan få i ditt liv. Les videre for å finne ut mer og sjekk om du er avhengig av porno.

Pornoavhengighet er et økende problem

Pornoavhengighet er et problem som er økende. Dette skyldes i stor grad lett tilgang til gratis porno på nettet. Alle kan finne et stort utvalg av svært variert pornografisk material, fra lett sex til røff sex med bare noen tastetrykk. Noen klarer å komme inn på enda mer spesielle nettsider hvor de kan se ulovlig pornografi, i det såkalte ”dark web”. Hvis du først sliter med pornoavhengighet, har du mye å velge blant. Det er mulig å sitte i timevis og bare bla igjennom gratis filmer, bilder og historier. Etter hvert vil du kanskje også begynne å betale for å få tilgang til nettsider med pornografisk innhold og tilgangen øker enormt. Det samme gjør selvsagt utgiftsnivået.

Ta testen: Er du pornoavhengig?

Effekten pornoavhengighet har på livet ditt

De som lager pornofilmer og bilder, selger i utgangspunktet en fantasi. Dette er som regel svært vakre kvinner. Når kameraene slås av, tas sminken av og skuespillerne har like stor komplekser for kroppen sin som vi andre har. Dårlig selvtillit og dårlig selvbilde samt manglende selvrespekt er gjerne resultatet. Noen vil også begynne å se seg om etter den ”perfekte” partneren, en som oppfyller den standarden som porno setter. Videre kan for mye porno føre til at du får et urealistisk bilde på hva som er god eller normal sex. Du kan begynne å presse din partner, hvis du har en, til å prøve ting som partneren ikke er komfortabel med. Alt i den tro at du vil få en opplevelse som du ser på dataskjermen.

Slike urealistiske krav til en partner eller til hva du selv skal prestere, kan ødelegge intimiteten i forholdet. Det er sjelden at man kan nå opp til prestasjonene til skuespillere.

Det er også tidkrevende å se på porno. Du skal finne porno du liker, finne ny porno og se pornoen. Resultatet er at du tilbringer timer foran skjermen når du heller skulle gjort andre ting. Etter hvert er behovet for å se porno blitt så stort at du drar tidlig fra jobben, ikke dukker opp i familiesammenkomster eller kutter ut andre vanlige aktiviteter med venner og familie.

Hva er symptomene på pornoavhengighet?

Det finnes flere symptomer på pornoavhengighet og ikke alle vil kjenne seg igjen i de samme symptomene. Samtidig vil problemet være svært variert fra person til person. Det du må huske er at det ikke er noe galt i å se porno. Det er først når det går ut over livet ditt og relasjonene du har, at det blir en utfordring i hverdagen. Her er noen faretegn og symptomer på pornoavhengighet inkluderer:

Å ikke klare å stoppe å se på porno, på tross av iherdige forsøk på å stoppe
Å lengte etter, føle et sterkt behov for å se på porno
Bli sint, gretten og irritabel hvis noen avbryter deg når du ser på porno eller hvis du hadde planlagt å se på porno
Å holde pornotittingen skjult for dine nærmeste
Føle at du lever et dobbeltliv eller har et hemmelig liv som bare du kjenner til
Fortsette å se på porno selv etter at du har opplevd negative ringvirkninger, slik som at forhold har blitt brutt, m.m.
Glemme tiden når du ser på porno. Miste kontrollen over hvor mye tid du bruker på porno
Begynne å søke etter mer ekstrem porno, se større mengder for å oppleve samme gleden

Sjekk om du er avhengig av porno

Det er ikke alle symptomer som passer like bra på alle. Hvis du selv opplever at du bruker for mye tid på porno eller de nærmeste sier at du gjør det, bør du ta det på alvor. Ved å oppsøke hjelp kan du finne ut hvor stort problemet er. Videre kan du også få hjelp til å komme deg ut av avhengigheten og igjen få kontroll over hvordan du bruker tiden din.

Tenk over utsagnene nedenfor. Hvor mange stemmer delvis eller helt for deg og ditt forhold til porno:

Jeg føler meg ofte maktesløs ovenfor trangen til å se på porno
Jeg bruker ofte mer tid eller penger på porno enn jeg hadde tenkt
Jeg har flere ganger forsøkt å begrense tiden jeg bruker på porno eller stoppe å se på porno. Jeg har ikke lykkes
Jeg bruker en vesentlig del av tiden min på å se på porno, tenke på porno eller gjøre ting som gir meg tilgang til porno
Jeg forsømmer famile, sosiale hendelser eller jobbmuligheter for å se på porno
Jeg fortsetter å se på porno på tross av negative konsekvenser
Jeg føler meg stresset, urolig eller irritabel hvis jeg ikke har muligheten til å få tilgang til porno

Løsningen på pornoavhengighet handler ikke bare om viljestyrke

Er du blitt avhengig av noe, kan det være utfordrende å løse dette problemet på egenhånd. Det handler ikke bare om å være viljesterk, men også om å finne gode verktøy du kan ta med deg i hverdagen. De aller fleste som prøver å redusere timene med pornokikking på egen hånd, vil mislykkes. Derfor er det viktig at man tar dette problemet på alvor og oppsøker profesjonell hjelp. Vi kan hjelpe med rådgiving og på å finne gode behandlingsalternativer tilpasset deg og ditt liv.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.

tera.jobcvpro.com/

Barn og voksne, Familieterapi, Lidelser og psykisk helse, Parforhold, Rus og avhengighet, Rusmiddeltesting, Sex og pornoavhengighet

Ensom i julen? Slik unngår du ensomhet på jul- og nyttårsaften

Føler du deg ensom i julen, eller bringer julen frem vonde følelser? Det er du i tilfelle ikke alene om å føle. Så mange som 19 prosent svarer at de har opplevd ensomhet i julen i en undersøkelse gjennomført av Unicef. Dette er 19 prosent for mange.

Julen er tiden for å samles med nære og kjære, og ha det hyggelig i fellesskap med andre. For deg som ikke har noen, kan julen føles ekstra lang. Både i førjulstiden, romjulen og på nyttårsaften ser du andre samles og har det koselig, mens du selv sitter alene. Bare det å være ensom på julaften kan føles trist, men det kan også hende du føler deg minst like ensom på nyttårsaften.

Mange eldre føler ensomhet i julen fordi de fysisk sett er alene og ikke har noen å være sammen med. Men også en del unge mennesker føler seg ensomme, fordi de kanskje ikke blir invitert til like mange arrangementer som sine kolleger eller venner. Ensomhet i julen rammer også barn, fordi de opplever at foreldrene har en overdreven bruk av rusmidler i juletiden.

Det er ofte vanskelig å vite hvordan man skal takle ensomhet, og spesielt under høytider hvor fellesskap, godhet og glede er i fokus. Men du kan ta grep for å gjøre juletiden mindre ensom. Nedenfor kan du lese tips til hva du kan gjøre for å skape en gledelig juletid for deg selv.

Spør alle du kjenner

Er kjernefamilien oppløst? Eller har du mistet alle som en gang var dine nærmeste? Da kan det være lurt å oppsøke familiemedlemmer du kanskje ikke snakker med ellers, for å unngå å være ensom i julen. Ingen ønsker at andre skal være alene i julen, og derfor vil de gjerne åpne hjemmene sine for de som spør.

Du taper ingenting på å spørre, og du skal ikke føle skam for å oppsøke noen å feire jul med. Mange føler nettopp på denne skammen, men det gjelder å forsøke å være åpen om hva man føler og snakke med noen som kan forstå og hjelpe. Ingen skal behøve å være alene i julen, ei heller å være ensom på nyttårsaften. Den beste løsningen er å oppsøke noen å snakke med eller å være sammen med.

Benytt deg av alle kontakter du har. Tørr å ta det første steget. Dersom du ikke har noen familie, kan du spørre venner eller andre bekjente. Ensomhet i julen kan være spesielt vondt, men det kan være vanskelig å unngå dette om du ikke selv tar initiativ.

Delta på offentlige arrangementer

Det er også mulig å ta initiativ ved å ta del i offentlige arrangementer. Mange organisasjoner arrangerer middager eller gaveutdelinger for mennesker i alle aldre. Det er mange grunner for å delta på et arrangement som dette. Noen ganger kan det være at en sliter med rusproblemer, men ofte er det rett og slett at man er alene i julen. Det er åpent for alle å delta.

Slike arrangementer finnes i de fleste lokalsamfunn. Et enkelt søk på Google eller på en annen søkemotor vil mest sannsynlig gi deg den informasjonen du trenger om arrangementer i ditt nærområde. Her får du da muligheten til å ha en liten julefeiring, selv om du selv ikke har noen å feire med. Du kan bli kjent med nye mennesker og møte andre som er i samme situasjon. Ta del i det du kan, der du bor.

Hjelp andre til en mindre ensom jul

Du kan også melde deg som frivillig til arrangementene som er nevnt ovenfor. Da kan du være med på å lage mat eller samle inn gaver som deles ut til barn i familier hvor midlene ikke alltid strekker til. Flere frivillige organisasjoner arrangerer også besøk på eldrehjem, sykehus eller kanskje på et mottakssenter for flyktninger. Her kan du rett og slett være godt selskap for folk som ellers ikke har mange besøkende innom.

Selv om du selv føler deg ensom i julen, kan du gjøre noe med dette ved å være med på å glede andre. Da gjør du også deg selv nyttig, som gjerne kan bidra til å skape bedre selvfølelse og eliminere vonde tanker og følelser. Du får også mulighet til å bli kjent med nye mennesker, både blant de som deltar og de andre som også arbeider som frivillige.

Unn deg selv en reise

Når du ser at “alle andre” samles og har det hyggelig i fellesskap, kan du føle deg ekstra ensom i julen. Derfor kan det være lurt å reise vekk og komme seg bort for å oppleve noe nytt, spennende og hyggelig for deg selv. Det finnes mange steder å reise til, som er spesielt gode reisemål for folk som reiser alene.

Kanskje du møter noen andre hyggelige mennesker? Eller du endelig får tid til å lese boken du kjøpte for et par måneder siden? Å reise alene kan også gi deg muligheten til å bli bedre kjent med deg selv. Du får virkelig kjent på hvordan du trives i ditt eget selskap, og kanskje du til og med ender opp med å prøve noe nytt som du alltid har hatt lyst til å prøve?

Unn deg selv en reise i julen og over nyttårsaften. Du vil garantert ikke angre. Med vinterens mørketid kan det også føles ekstra ensomt og trist i juletiden. En reise til varmere strøk og sollys kan derfor være en god idé for å lette på sinnsstemningen.

Snakk med noen om ensomheten

Hvis du føler deg veldig ensom i julen eller i livet generelt, og du ikke klarer å se noen løsning, bør du oppsøke hjelp. Dette er et reelt problem som det er viktig å ta tak i for å ha et godt liv.

Ta gjerne kontakt med Terapivakten for profesjonell hjelp. Det skal ikke være vanskelig å finne noen å prate med. Du kan få hjelp direkte fra din egen stue – enten ved at en av våre terapeuter kommer hjem til deg, eller via digitale videosamtaler. Det kan redde deg fra en ensom juletid.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Lidelser og psykisk helse

Hvordan takle angstanfall og bør du oppsøke behandling?

Hvordan kan du egentlig takle et angstanfall? Hva gjør man når et anfall inntreffer? Hvilken behandling fungerer og bør du egentlig oppsøke behandling?

Denne artikkelen er for deg som opplever angstanfall i forbindelse med stress, eller ønsker å forstå sammenhengen mellom stress og angst. Temaet er viktig fordi mange opplever at stress kan overbelaste nervesystemet og utløse akutte angstanfall, noe som kan påvirke både livskvalitet og daglig fungering. Stress kan være årsaken til angstanfall, og det er derfor avgjørende å forstå hvordan stress og angst henger sammen for å kunne håndtere og forebygge slike episoder.

Her kan du lese mer om hvordan et angstanfall kan forårsakes av stress, enten på jobb eller privat. Vi forklarer også hvordan dette plutselig kan oppstå uten grunn, til og med om natten. Det kan for eksempel være et akutt angstanfall med store mengder gråt, eller et anfall med kort varighet.

Stress kan overbelaste nervesystemet og utløse akutte angstanfall. Stress aktiverer kroppens sympatiske nervesystem og frigjør stresshormoner. Dette kan føre til symptomer som hjertebank, muskelspenninger, svetting, pustebesvær og svimmelhet. Kronisk stress påvirker nervesystemet og kan føre til konstant beredskap.

Alle opplever dette ulikt, og for noen fungerer det kanskje med medisin som del av behandlingen. Behandling gjennom samtaleterapi vil derimot også behandle årsakene som fører til anfallene. Les videre for å finne ut mer om angstanfall.

Hva er angstlidelse og hva skjer i kroppen?

Angstlidelse er en psykisk tilstand som kjennetegnes av sterk angst og vedvarende følelse av frykt, ofte uten at det er en åpenbar grunn til det. For mange kan angsten komme plutselig, mens andre opplever en mer konstant uro som preger hverdagen. Det finnes flere ulike typer angstlidelser, som generalisert angstlidelse, panikklidelse, spesifikke fobier og sosial angst. Felles for disse er at angsten kan bli så sterk at den påvirker hvordan du fungerer i dagliglivet.

Spesifikk fobi er en type angstlidelse som dreier seg om en irrasjonell frykt for bestemte ting eller situasjoner. Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppleves utrygge. Hypokondri, eller overdreven helseangst, preges av at man er overbevist om at man har, eller er redd for å få, en kronisk invalidiserende lidelse eller en dødelig sykdom. Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull.

Når du har en angstlidelse, kan du oppleve både psykiske og kroppslige symptomer. Det er vanlig å kjenne på hjertebank, svimmelhet, svetting og en følelse av ubehag eller redsel. Mange får problemer med å takle bestemte situasjoner, og noen begynner å unngå ting eller steder som utløser angsten. For eksempel kan sosial angst gjøre det vanskelig å være sammen med andre mennesker, mens spesifikke fobier kan føre til frykt for bestemte ting eller situasjoner, som åpne plasser eller høyder. Generalisert angstlidelse kan føre til vedvarende kroppslig uro, som muskelspenninger og magetrøbbel. Panikkanfall kan føre til en intens følelse av frykt og kroppslig ubehag, som hjertebank og svette.

Angstlidelser kan føre til utfordringer i flere deler av livet, enten det gjelder jobb, skole, familie eller sosiale relasjoner. Det er ikke uvanlig å føle seg alene med angsten, men det er viktig å vite at dette er en vanlig og behandlingsbar tilstand. Behandling som kognitiv atferdsterapi, en strukturert behandlingsmetode som identifiserer og endrer negative tankemønstre, og eksponeringsbehandling, som handler om systematisk og gradvis å utsettes for situasjoner som utløser angsten, kan hjelpe deg med å takle angsten og få kontroll over symptomene.

Mange oppsøker behandling hos privatpraktiserende psykologer eller psykiatere, og pasienter betaler ofte for behandling hos disse behandlerne. Medikamentell behandling kan gi gode resultater på kort tid, men kan føre til avhengighet. Gruppeterapi er en behandlingsform der flere møtes som en gruppe regelmessig for å dele erfaringer. Psykomotorisk fysioterapi fokuserer på sammenhengen mellom muskelspenninger, pust og følelser. Du trenger ikke å håndtere dette alene – det finnes hjelp, og det er mulig å få en bedre hverdag med mindre angst og mer trygghet.

Angstanfall og stress

Stress kan være årsaken til angstanfall. Stress og angst henger ofte sammen. Følelsen av å være stresset blir påført av faktorer utenfra. Dette er faktorer du ikke alltid kan kontrollere.

Når du blir utsatt for store mengder stress over lengre tid, kan dette føre til angst og at du opplever angstanfall. Det kan for eksempel være stress på jobb, tidsklemma som gjør at hverdagen ikke går opp eller store omveltninger i livet.

Stress kan overbelaste nervesystemet og utløse akutte angstanfall. Stress aktiverer kroppens sympatiske nervesystem og frigjør stresshormoner, noe som gir symptomer som hjertebank, muskelspenninger, svetting, pustebesvær og svimmelhet. Kronisk stress påvirker nervesystemet og kan føre til konstant beredskap.

Angsten kommer ofte som en reaksjon på stress og situasjoner som oppleves som farlige, og dette kan forsterkes av tankene og følelsene dine.

Angst er derimot noe som kommer innenfra. Når belastningen utenfra blir såpass stor at det påvirker ditt indre liv, kan altså stress i seg selv være årsaken til utviklingen av angst og utløse angstanfall.

Når stress og angst oppstår, skjer det mye i kroppen: nervesystemet aktiveres, pulsen øker og kroppen går i beredskap. Kronisk stress påvirker nervesystemet og kan føre til konstant beredskap, og vedvarende stress kan senke terskelen for angstanfall.

Angstanfallene kan da oppstå helt uten grunn. Det kan være mens du er på jobb, om natten, mens du er i et selskap, er på trening eller annet. Angst kan oppleves som skremmende og ubehagelig, men det er ikke farlig. Tankene og følelsene dine kan gjøre opplevelsen mer intens, men det er viktig å huske at angstanfall ikke er farlige.

Tilstrekkelig søvn er viktig for kroppens restitusjon fra daglig stress, og å begrense koffein og alkohol kan forebygge angst og forbedre søvnkvalitet.

For å forstå hvordan stress og angst henger sammen, er det nyttig å vite hva en angstlidelse egentlig er.

Symptomer på angst og generalisert angstlidelse

Symptomer på angst kan variere mye fra person til person, men felles for mange er opplevelsen av sterk angst som skjer i kroppen. Når angsten kommer, kan du merke både kroppslige og psykiske reaksjoner. Vanlige symptomer er hjertebank, svimmelhet, svetting, skjelving og en følelse av uro eller frykt. Noen opplever også prikking i kroppen, problemer med å snakke, eller at det blir vanskelig å være i bestemte situasjoner eller sammen med andre mennesker.

Angsten kan være knyttet til spesifikke ting eller situasjoner, som for eksempel åpne plasser, høyder eller det å være sammen med mange andre. Dette kalles spesifikke fobier, og kan føre til at du unngår bestemte steder eller aktiviteter. For andre kan angsten være mer diffus, slik som ved generalisert angstlidelse, hvor uro og bekymring preger store deler av livet uten at det er en tydelig årsak.

Panikkanfall er en annen type angstlidelse, der du plutselig opplever intense angstanfall som kan være svært skremmende og ubehagelige. Under et panikkanfall skjer det mye i kroppen, og det kan føles som om du mister kontrollen eller at noe farlig skal skje, selv om det ikke er farlig.

Det finnes flere typer angstlidelser, og symptomene kan variere fra milde til svært sterke. Angst kan også være en vanlig reaksjon på stress eller vanskelige hendelser i livet, men hvis angsten blir for sterk eller kommer ofte, kan det være behov for hjelp og behandling. Kognitiv atferdsterapi og eksponeringsbehandling er vanlige behandlingsformer som kan hjelpe deg med å håndtere angsten og få mer kontroll over situasjonen.

Det er viktig å huske at angst i seg selv ikke er farlig, men at den kan påvirke livskvaliteten og daglig fungering hvis den ikke behandles. Dersom du opplever at angsten tar overhånd, er det lurt å snakke med en helseperson eller psykolog om hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Det finnes hjelp, og du trenger ikke å håndtere angsten alene.

Hva gjør man når et angstanfall inntreffer?

Det finnes metoder for hvordan du enklest kan takle et angstanfall. Det som er fint å minne seg selv på mens det pågår er at slike anfall går over. De kan ha en varighet på alt fra et par til 30 minutter. Anfallene går over av seg selv, men det kan være hjelpsomt for deg å vite hvordan du skal takle dette. Her er noen tips:

Behold roen

Panikkanfall er ikke farlige og de vil til slutt gå over, selv om det faktisk kan føles ut som om du skal dø der og da.

Flytt fokus

Dersom du for eksempel er på jobb, bør du forsøke å holde fokus på det du holdt på med da anfallet inntraff.
Det kan være nyttig å gå ut i frisk luft eller distrahere seg selv for å hjelpe kroppen til å roe seg ned.

Aksepter kroppslige reaksjoner

Merk deg de kroppslige reaksjonene og aksepter dem. Dette kan være gråt, hjertebank, svimmelhet, overdreven svetting eller annet.
Forstå at de ikke er farlige og at dette er helt normale reaksjoner. Et angstanfall kan også være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. Mange personer blir redd for å besvime når slike symptomer oppstår, men det skjer sjelden.

Ta en pause etter anfallet

Angstanfall kan tappe deg helt for energi. Derfor er det viktig at du tar en pause i etterkant for å samle nye krefter.

Unngå unngåelse

Ikke kvi deg for å oppsøke samme sted eller situasjon senere. Dette er viktig for å lære hjernen til å forstå at det ikke er noen reell fare som førte til anfallet.

Avspenningsteknikker som meditasjon og bevisst pust kan roe ned nervesystemet og hjelpe kroppen til å slappe av etter et angstanfall. Mange personer føler at slike teknikker gir dem bedre kontroll over situasjonen og reduserer hvor mye angst de opplever.

Selvhjelpsgrupper kan være nyttige for personer med angst, fordi de gir mulighet til å snakke med andre personer som har lignende problemer. Mange føler støtte gjennom å dele erfaringer og høre hvordan andre håndterer det som skjer i kroppen under et angstanfall.

Kognitiv atferdsterapi kan brukes som en selvhjelpsmetode for å håndtere angst. Gjennom denne metoden lærer en person å endre tankemønstre og atferd som opprettholder angsten. Eksponeringsbehandling er en metode der personer gradvis utsetter seg for situasjoner som utløser angst, og dette kan gi rask symptomlindring.

Videobasert selvhjelp kan også være en nyttig ressurs for personer med sosial angst og panikklidelse, da det gir mulighet til å lære og øve på teknikker i eget tempo.

Deltakelse i arbeidslivet kan bidra til å redusere angst ved å gi struktur og innhold i hverdagen. Mange personer føler at det å ha faste rutiner og oppgaver hjelper dem å mestre mye av den angsten de ellers ville kjent på.

Når bør du oppsøke hjelp for sterk angst?

Anfall er veldig ubehagelige og kan virke svært hemmende i hverdagen. Spesielt dersom du opplever opptil flere angstanfall om dagen eller i uken. Da er det som regel noe annet som ikke helt stemmer i livet ditt. Uansett hvor mange anfall du opplever, bør du oppsøke hjelp for å lære hvordan du kan takle disse.

Hvordan kan Terapivakten hjelpe deg?

I Terapivakten har vi god erfaring med å hjelpe folk med angst og de som lider av angstanfall. Vi kan hjelpe deg med å finne gode metoder for å takle anfallene. Vårt fokus er på å behandle de bakenforliggende årsakene til at de i utgangspunktet oppstår. Som regel er denne lidelsen forbundet med andre psykiske lidelser, som vi da også legger vekt på å behandle.

Du fortjener en hverdag uten frykt for at panikkanfall skal oppstå og som er styrt av lidelsen. Oppsøk hjelp i dag.

Hvordan vet man at man har et angstanfall?

Et angstanfall kjennetegnes ofte av en plutselig og intens følelse av sterk angst eller panikk som kan komme uten forvarsel. Vanlige symptomer inkluderer:

Hjertebank
Rask pust
Svette
Skjelving
Svimmelhet
Kvalme
Prikking i kroppen
En følelse av uvirkelighet
Frykt for å miste kontroll eller dø
Sterk trang til å flykte fra situasjonen

Angstanfall varer vanligvis fra noen få minutter opp til en halvtime, og selv om opplevelsen kan være svært ubehagelig og skremmende, er den ikke farlig.

Vanlige spørsmål og svar om angstanfall

Kan angst gi høy puls?

Ja, angst kan føre til høy puls. Når kroppen opplever angst, aktiveres det sympatiske nervesystemet som en del av kroppens beredskapsrespons. Dette fører til at hjertet slår raskere for å forberede kroppen på å håndtere en opplevd fare. Hjertebank og økt puls er derfor vanlige kroppslige symptomer under angst og angstanfall, og selv om det kan føles ubehagelig, er det normalt og ufarlig.

Hvordan komme ut av angstanfall?

For å komme ut av et angstanfall kan det hjelpe å prøve å bevare roen og minne seg selv på at anfallet vil gå over. Fokuser på langsomme og dype pust for å roe ned kroppens reaksjoner. Å flytte oppmerksomheten til noe annet, som å gå ut i frisk luft eller fokusere på en konkret oppgave, kan også være nyttig. Aksepter kroppens reaksjoner uten å bekjempe dem, og gi deg selv tid til å hente deg inn etterpå. Avspenningsteknikker som meditasjon og bevisst pust kan også bidra til å redusere symptomene. Dersom angstanfallene er hyppige eller svært plagsomme, bør man søke profesjonell hjelp for behandling.

Kan angst føre til kvalme?

Ja, angst kan føre til kvalme. Når kroppen er i en stress- eller angsttilstand, påvirkes fordøyelsessystemet, noe som kan føre til ubehag i magen, inkludert kvalme. Dette skyldes blant annet at blodstrømmen omdirigeres fra fordøyelsen til muskler og hjerte under kroppens «fight or flight»-respons. Kvalme kan derfor være en del av de kroppslige symptomene under et angstanfall eller ved generell angst, og er en vanlig reaksjon som ikke er farlig.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

tera.jobcvpro.com/

Lidelser og psykisk helse

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Er du eksisterende klient?

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Sliten og stresset? Slik kan utbrenthet påvirke din psykiske helse

Finn ledig time hos Terapivakten

Kristian Laake

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Sarah Thowsen

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Line Fleischer Idsøe

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Daniel Sjåvik

Psykolog Spesialist

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Tilgjengelige tider

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Bestillingen mislyktes

Finn ledig time hos Terapivakten

Britt Kjelsrud

Gestaltterapeut & Rusterapeut

Din behandler

Velg tjeneste