Hvordan kan du egentlig takle et angstanfall? Hva gjør man når et anfall inntreffer? Hvilken behandling fungerer og bør du egentlig oppsøke behandling?
Denne artikkelen er for deg som opplever angstanfall i forbindelse med stress, eller ønsker å forstå sammenhengen mellom stress og angst. Temaet er viktig fordi mange opplever at stress kan overbelaste nervesystemet og utløse akutte angstanfall, noe som kan påvirke både livskvalitet og daglig fungering. Stress kan være årsaken til angstanfall, og det er derfor avgjørende å forstå hvordan stress og angst henger sammen for å kunne håndtere og forebygge slike episoder.
Her kan du lese mer om hvordan et angstanfall kan forårsakes av stress, enten på jobb eller privat. Vi forklarer også hvordan dette plutselig kan oppstå uten grunn, til og med om natten. Det kan for eksempel være et akutt angstanfall med store mengder gråt, eller et anfall med kort varighet.
Stress kan overbelaste nervesystemet og utløse akutte angstanfall. Stress aktiverer kroppens sympatiske nervesystem og frigjør stresshormoner. Dette kan føre til symptomer som hjertebank, muskelspenninger, svetting, pustebesvær og svimmelhet. Kronisk stress påvirker nervesystemet og kan føre til konstant beredskap.
Alle opplever dette ulikt, og for noen fungerer det kanskje med medisin som del av behandlingen. Behandling gjennom samtaleterapi vil derimot også behandle årsakene som fører til anfallene. Les videre for å finne ut mer om angstanfall.
Hva er angstlidelse og hva skjer i kroppen?
Angstlidelse er en psykisk tilstand som kjennetegnes av sterk angst og vedvarende følelse av frykt, ofte uten at det er en åpenbar grunn til det. For mange kan angsten komme plutselig, mens andre opplever en mer konstant uro som preger hverdagen. Det finnes flere ulike typer angstlidelser, som generalisert angstlidelse, panikklidelse, spesifikke fobier og sosial angst. Felles for disse er at angsten kan bli så sterk at den påvirker hvordan du fungerer i dagliglivet.
Spesifikk fobi er en type angstlidelse som dreier seg om en irrasjonell frykt for bestemte ting eller situasjoner. Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppleves utrygge. Hypokondri, eller overdreven helseangst, preges av at man er overbevist om at man har, eller er redd for å få, en kronisk invalidiserende lidelse eller en dødelig sykdom. Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull.
Når du har en angstlidelse, kan du oppleve både psykiske og kroppslige symptomer. Det er vanlig å kjenne på hjertebank, svimmelhet, svetting og en følelse av ubehag eller redsel. Mange får problemer med å takle bestemte situasjoner, og noen begynner å unngå ting eller steder som utløser angsten. For eksempel kan sosial angst gjøre det vanskelig å være sammen med andre mennesker, mens spesifikke fobier kan føre til frykt for bestemte ting eller situasjoner, som åpne plasser eller høyder. Generalisert angstlidelse kan føre til vedvarende kroppslig uro, som muskelspenninger og magetrøbbel. Panikkanfall kan føre til en intens følelse av frykt og kroppslig ubehag, som hjertebank og svette.
Angstlidelser kan føre til utfordringer i flere deler av livet, enten det gjelder jobb, skole, familie eller sosiale relasjoner. Det er ikke uvanlig å føle seg alene med angsten, men det er viktig å vite at dette er en vanlig og behandlingsbar tilstand. Behandling som kognitiv atferdsterapi, en strukturert behandlingsmetode som identifiserer og endrer negative tankemønstre, og eksponeringsbehandling, som handler om systematisk og gradvis å utsettes for situasjoner som utløser angsten, kan hjelpe deg med å takle angsten og få kontroll over symptomene.
Mange oppsøker behandling hos privatpraktiserende psykologer eller psykiatere, og pasienter betaler ofte for behandling hos disse behandlerne. Medikamentell behandling kan gi gode resultater på kort tid, men kan føre til avhengighet. Gruppeterapi er en behandlingsform der flere møtes som en gruppe regelmessig for å dele erfaringer. Psykomotorisk fysioterapi fokuserer på sammenhengen mellom muskelspenninger, pust og følelser. Du trenger ikke å håndtere dette alene – det finnes hjelp, og det er mulig å få en bedre hverdag med mindre angst og mer trygghet.
Angstanfall og stress
Stress kan være årsaken til angstanfall. Stress og angst henger ofte sammen. Følelsen av å være stresset blir påført av faktorer utenfra. Dette er faktorer du ikke alltid kan kontrollere.
Når du blir utsatt for store mengder stress over lengre tid, kan dette føre til angst og at du opplever angstanfall. Det kan for eksempel være stress på jobb, tidsklemma som gjør at hverdagen ikke går opp eller store omveltninger i livet.
Stress kan overbelaste nervesystemet og utløse akutte angstanfall. Stress aktiverer kroppens sympatiske nervesystem og frigjør stresshormoner, noe som gir symptomer som hjertebank, muskelspenninger, svetting, pustebesvær og svimmelhet. Kronisk stress påvirker nervesystemet og kan føre til konstant beredskap.
Angsten kommer ofte som en reaksjon på stress og situasjoner som oppleves som farlige, og dette kan forsterkes av tankene og følelsene dine.
Angst er derimot noe som kommer innenfra. Når belastningen utenfra blir såpass stor at det påvirker ditt indre liv, kan altså stress i seg selv være årsaken til utviklingen av angst og utløse angstanfall.
Når stress og angst oppstår, skjer det mye i kroppen: nervesystemet aktiveres, pulsen øker og kroppen går i beredskap. Kronisk stress påvirker nervesystemet og kan føre til konstant beredskap, og vedvarende stress kan senke terskelen for angstanfall.
Angstanfallene kan da oppstå helt uten grunn. Det kan være mens du er på jobb, om natten, mens du er i et selskap, er på trening eller annet. Angst kan oppleves som skremmende og ubehagelig, men det er ikke farlig. Tankene og følelsene dine kan gjøre opplevelsen mer intens, men det er viktig å huske at angstanfall ikke er farlige.
Tilstrekkelig søvn er viktig for kroppens restitusjon fra daglig stress, og å begrense koffein og alkohol kan forebygge angst og forbedre søvnkvalitet.
For å forstå hvordan stress og angst henger sammen, er det nyttig å vite hva en angstlidelse egentlig er.
Symptomer på angst og generalisert angstlidelse
Symptomer på angst kan variere mye fra person til person, men felles for mange er opplevelsen av sterk angst som skjer i kroppen. Når angsten kommer, kan du merke både kroppslige og psykiske reaksjoner. Vanlige symptomer er hjertebank, svimmelhet, svetting, skjelving og en følelse av uro eller frykt. Noen opplever også prikking i kroppen, problemer med å snakke, eller at det blir vanskelig å være i bestemte situasjoner eller sammen med andre mennesker.
Angsten kan være knyttet til spesifikke ting eller situasjoner, som for eksempel åpne plasser, høyder eller det å være sammen med mange andre. Dette kalles spesifikke fobier, og kan føre til at du unngår bestemte steder eller aktiviteter. For andre kan angsten være mer diffus, slik som ved generalisert angstlidelse, hvor uro og bekymring preger store deler av livet uten at det er en tydelig årsak.
Panikkanfall er en annen type angstlidelse, der du plutselig opplever intense angstanfall som kan være svært skremmende og ubehagelige. Under et panikkanfall skjer det mye i kroppen, og det kan føles som om du mister kontrollen eller at noe farlig skal skje, selv om det ikke er farlig.
Det finnes flere typer angstlidelser, og symptomene kan variere fra milde til svært sterke. Angst kan også være en vanlig reaksjon på stress eller vanskelige hendelser i livet, men hvis angsten blir for sterk eller kommer ofte, kan det være behov for hjelp og behandling. Kognitiv atferdsterapi og eksponeringsbehandling er vanlige behandlingsformer som kan hjelpe deg med å håndtere angsten og få mer kontroll over situasjonen.
Det er viktig å huske at angst i seg selv ikke er farlig, men at den kan påvirke livskvaliteten og daglig fungering hvis den ikke behandles. Dersom du opplever at angsten tar overhånd, er det lurt å snakke med en helseperson eller psykolog om hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Det finnes hjelp, og du trenger ikke å håndtere angsten alene.
Hva gjør man når et angstanfall inntreffer?
Det finnes metoder for hvordan du enklest kan takle et angstanfall. Det som er fint å minne seg selv på mens det pågår er at slike anfall går over. De kan ha en varighet på alt fra et par til 30 minutter. Anfallene går over av seg selv, men det kan være hjelpsomt for deg å vite hvordan du skal takle dette. Her er noen tips:
Behold roen
- Panikkanfall er ikke farlige og de vil til slutt gå over, selv om det faktisk kan føles ut som om du skal dø der og da.
Flytt fokus
- Dersom du for eksempel er på jobb, bør du forsøke å holde fokus på det du holdt på med da anfallet inntraff.
- Det kan være nyttig å gå ut i frisk luft eller distrahere seg selv for å hjelpe kroppen til å roe seg ned.
Aksepter kroppslige reaksjoner
- Merk deg de kroppslige reaksjonene og aksepter dem. Dette kan være gråt, hjertebank, svimmelhet, overdreven svetting eller annet.
- Forstå at de ikke er farlige og at dette er helt normale reaksjoner. Et angstanfall kan også være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. Mange personer blir redd for å besvime når slike symptomer oppstår, men det skjer sjelden.
Ta en pause etter anfallet
- Angstanfall kan tappe deg helt for energi. Derfor er det viktig at du tar en pause i etterkant for å samle nye krefter.
Unngå unngåelse
- Ikke kvi deg for å oppsøke samme sted eller situasjon senere. Dette er viktig for å lære hjernen til å forstå at det ikke er noen reell fare som førte til anfallet.
Avspenningsteknikker som meditasjon og bevisst pust kan roe ned nervesystemet og hjelpe kroppen til å slappe av etter et angstanfall. Mange personer føler at slike teknikker gir dem bedre kontroll over situasjonen og reduserer hvor mye angst de opplever.
Selvhjelpsgrupper kan være nyttige for personer med angst, fordi de gir mulighet til å snakke med andre personer som har lignende problemer. Mange føler støtte gjennom å dele erfaringer og høre hvordan andre håndterer det som skjer i kroppen under et angstanfall.
Kognitiv atferdsterapi kan brukes som en selvhjelpsmetode for å håndtere angst. Gjennom denne metoden lærer en person å endre tankemønstre og atferd som opprettholder angsten. Eksponeringsbehandling er en metode der personer gradvis utsetter seg for situasjoner som utløser angst, og dette kan gi rask symptomlindring.
Videobasert selvhjelp kan også være en nyttig ressurs for personer med sosial angst og panikklidelse, da det gir mulighet til å lære og øve på teknikker i eget tempo.
Deltakelse i arbeidslivet kan bidra til å redusere angst ved å gi struktur og innhold i hverdagen. Mange personer føler at det å ha faste rutiner og oppgaver hjelper dem å mestre mye av den angsten de ellers ville kjent på.
Når bør du oppsøke hjelp for sterk angst?
Anfall er veldig ubehagelige og kan virke svært hemmende i hverdagen. Spesielt dersom du opplever opptil flere angstanfall om dagen eller i uken. Da er det som regel noe annet som ikke helt stemmer i livet ditt. Uansett hvor mange anfall du opplever, bør du oppsøke hjelp for å lære hvordan du kan takle disse.
Hvordan kan Terapivakten hjelpe deg?
I Terapivakten har vi god erfaring med å hjelpe folk med angst og de som lider av angstanfall. Vi kan hjelpe deg med å finne gode metoder for å takle anfallene. Vårt fokus er på å behandle de bakenforliggende årsakene til at de i utgangspunktet oppstår. Som regel er denne lidelsen forbundet med andre psykiske lidelser, som vi da også legger vekt på å behandle.
Du fortjener en hverdag uten frykt for at panikkanfall skal oppstå og som er styrt av lidelsen. Oppsøk hjelp i dag.
Hvordan vet man at man har et angstanfall?
Et angstanfall kjennetegnes ofte av en plutselig og intens følelse av sterk angst eller panikk som kan komme uten forvarsel. Vanlige symptomer inkluderer:
- Hjertebank
- Rask pust
- Svette
- Skjelving
- Svimmelhet
- Kvalme
- Prikking i kroppen
- En følelse av uvirkelighet
- Frykt for å miste kontroll eller dø
- Sterk trang til å flykte fra situasjonen
Angstanfall varer vanligvis fra noen få minutter opp til en halvtime, og selv om opplevelsen kan være svært ubehagelig og skremmende, er den ikke farlig.
Hva kan vi hjelpe deg med?
Velg tjeneste
Vanlige spørsmål og svar om angstanfall
Kan angst gi høy puls?
Ja, angst kan føre til høy puls. Når kroppen opplever angst, aktiveres det sympatiske nervesystemet som en del av kroppens beredskapsrespons. Dette fører til at hjertet slår raskere for å forberede kroppen på å håndtere en opplevd fare. Hjertebank og økt puls er derfor vanlige kroppslige symptomer under angst og angstanfall, og selv om det kan føles ubehagelig, er det normalt og ufarlig.
Hvordan komme ut av angstanfall?
For å komme ut av et angstanfall kan det hjelpe å prøve å bevare roen og minne seg selv på at anfallet vil gå over. Fokuser på langsomme og dype pust for å roe ned kroppens reaksjoner. Å flytte oppmerksomheten til noe annet, som å gå ut i frisk luft eller fokusere på en konkret oppgave, kan også være nyttig. Aksepter kroppens reaksjoner uten å bekjempe dem, og gi deg selv tid til å hente deg inn etterpå. Avspenningsteknikker som meditasjon og bevisst pust kan også bidra til å redusere symptomene. Dersom angstanfallene er hyppige eller svært plagsomme, bør man søke profesjonell hjelp for behandling.
Kan angst føre til kvalme?
Ja, angst kan føre til kvalme. Når kroppen er i en stress- eller angsttilstand, påvirkes fordøyelsessystemet, noe som kan føre til ubehag i magen, inkludert kvalme. Dette skyldes blant annet at blodstrømmen omdirigeres fra fordøyelsen til muskler og hjerte under kroppens «fight or flight»-respons. Kvalme kan derfor være en del av de kroppslige symptomene under et angstanfall eller ved generell angst, og er en vanlig reaksjon som ikke er farlig.
- Om Ove Andre Remme
- Siste artikler
- Media & Ekspertise
Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.
